Wera Sæther rapporterer om fremdriften i prosjektet: Det arbeides stødig, om enn noe langsomt, på jordstykket nordvest i den østlige indiske delstaten Vest-Bengal (Paschim Banga) kjøpt av ytringsfrihetspengene i 2013. Det ganske store leirhuset er ferdigbygd. Det er der barn fra landsbyene i nærheten skal få male, synge, høre, fortelle. Hva de faktisk får vil bero på hvilke voksne lærere eller kunstnere i nærheten som slutter seg til oss – og velger å være trofaste.
Det er denne helgen blitt besluttet å bygge et geitefjøs. Noe må jo organisasjonen leve av, både i Kolkata og i landsbyer der barn synger, driver yoga og maler med jordfarger. Geiter vil i første omgang bli kjøpt hos bønder i nærheten. Frukttrær er plantet. Fiskedammen er ikke ferdig til å sette ut fisk i ennå.
Meditasjonsstedet bygges opp, på lokal maner.
hilsen Wera
– som deler et sangdikt oversatt fra bengali
(av Lalan fakir, død i 1890)
Om vi fikk vite hvor Sain
har tilhold
ville vi bli forskrekket, som om vi så en giftslange.
Den som vil røre ved det stedet må dø.
Men bare fra det stedet kan vi få sant liv.
Om vi skjønner, så skjønner vi likevel ikke
hva for et arbeid vi er satt til å gjøre.
Den som har lært seg selv å kjenne,
er i sannhet en stor kjenner;
selv fra et dårlig tre får han god frukt.
Jeg har ikke skjønt mitt eget mørke.
Det jeg er laget av har jeg latt være å hegne om.
Lalan har dyrket frukttrær på feil tidspunkt.
Et menneske å dele smerten med har Lalan ikke fått.