Grotten forblir den norske stats æresbolig for kunstnere. Det har Kulturdepartementet bestemt, skriver Dagbladet.no. Dermed er debatten om hvem som skal få bo i æresboligen i full gang igjen. Forfatter? Billedkunstner? Musiker? Kvinne? Mann? Les om noen av kandidatene og argumentene her: http://www.dagbladet.no/2011/01/05/kultur/grotten/kunst/litteratur/arkitektur/14946336/
Fra Wikipedia:
Grotten regnes som Norges første sveitserhus, trolig tegnet av arkitekt Linstow. Det enkle huset ligger vakkert til på en fjellknaus i utkanten av Slottsparken i Oslo sentrum med adresse Wergelandsveien 2. Bygningen er et laftet og panelt tømmerhus fra 1841, reist av Henrik Wergeland. Tomta hadde opprinnelig vært en del av den åpne Bymarken. Wergeland kjøpte den i januar 1841 og fikk bygd huset ved hjelp av bygningsfolk som hans far, Nicolai Wergeland, skaffet fra Eidsvoll. Huset var klar til innflytting 17. mai 1841 som ble en festdag for Henrik Wergeland og hans unge hustru, Amalie Sofie. Da et svalepar snart tok bolig under takskjegget på uthuset, diktet Wergeland «Omen accipio», dvs. jeg tar varsel. Diktet begynner med ordene:
«Nu blev mit Hus velsignet / en Svale fløi derind»
Området kaltes Grønnebergløkka og skrenten som eiendommen nå har navn etter kaltes Skredderkneika. Her var det blitt tatt ut brolegningsstein (diabas eller grønnstein) til byens gater og til Slottsplassen, og det hadde skapt den dype kløften. I stedet for å fylle den igjen, bygde Wergeland en portal og en terrasse over, slik at det virkelig ble en grotte. Wergeland fikk i arbeidet hjelp av vennen, slottsarkitekt Linstow. Huset er sammen med vaktbygningen ved Slottet (og Linstows eget hus i Wergelandsveien, revet i 1950-årene) et av de første eksemplene på «Den nye træstil» som etterhvert fikk navnet sveitserstil. Sveitzerstilen ble senere mer utbrodert enn den var på Wergelands tid.
Wergeland brukte grotten under huset som utstillingssted for alle mulig rariteter han samlet. I dag står det en byste av Wergeland i grotten, som er åpen for publikum 17. mai.
Siden 1922 har Grotten vært statens æresbolig for fortjente kunstnere, og tre av 1900-tallets kjente norske kunstnere har hatt huset som sin bolig. Det var snakk om å gjøre det om til både barnehage og Wergelandsmuseum i årene etter 1978, men det ble beholdt som æresbolig for kunstnere og rehabilitert.
Historie
1841 Henrik Wergeland kjøpte tomta i januar og lot bygge Grotten. Flyttet inn med sin kone, Amalie Sofie, 17. mai samme år.
1845 På grunn av økonomiske problemer måtte Wergeland, som da var uhelbredeløig syk, selge Grotten. Den ble utlyst for salg 19. jan. Kort tid etter var huset solgt til forleggeren og vennen Christian Tønsberg, men Wergeland fikk bo i huset til flyttedag 15. april.
1847 Tønsberg solgte eiendommen til tollkasserer Peter Moe.
1868 August L. Sanne, den første sjefen for den nystartede banken Christiania Bank og Kreditkasse kjøpte eiendommen for 6 000 speciedaler. Han oppførte senere en tjenerfløy langs Wergelandsveien, denne ble revet i 1921.
1888 Grosserer Sunde kjøpte eiendommen av Sanne.
1922 Staten kjøpte Grotten av familien Sunde, året etter fru Sundes død.
1924 Komponisten Christian Sinding flyttet inn som første kunstner.
1941 Sinding døde
1946 Dikteren Arnulf Øverland flyttet inn.
1968 Øverland døde, men enken Margrete Aamot Øverland ble boende der i ti år.
1978 Huset ble lenge stående tomt, men etter hvert rehabilitert.
1981 Komponisten Arne Nordheim flyttet inn sammen med sin kone, interiørarkitekt Rannveig Getz.
2010 Rannveig Getz bor der alene etter Arne Nordheims død i juni 2010.