Med utgangspunkt i Tina Skouens kronikk i Aftenposten, der hun skriver at produktive forfattere ofte får negativ omtale og at verket gjerne betegnes som hastverksarbeid, har vi spurt forfatterne hva de mener. Er det en myte at "langsom" skriving genererer de beste bøkene? Dette mener Aage Borchgrevink, Kristine Tofte og Jane Mysen.
Aage Borchgrevink:
Hadde det vært en oppskrift på hvordan forfattere skrev gode bøker, ville dette vært en interessant problemstilling. Men forfattere jobber individuelt. Shakespeare brukte angivelig to uker på å skrive Twelfth Night, James Joyce en hel verdenskrig med mer for å skrive Ulysses.
Kristine Tofte:
Om eit førsteutkast kjem i ei samanhengande skrivefrenzy eller langsamt og dryppvis, er neppe noko forfattaren kan velge som medvite arbeidsmetode. Me skriv forskjellig, er forskjellige, også frå oss sjølve i løpet av livet, året, månaden og dagen. Eg vil tru det vil prege teksten om det er skrive fort og samanhengande, men ikkje naudsynleg til det verre.
Men ein ting er å skrive fort, ein annan ting er å hoppe over grundig etterarbeid, lese gjennom og sjå om noko kan strykast, strammast,
flyttast på, tydeleggjerast, endrast osb. Noko av Knauskritikken har vel gått på at det ikkje har vore så mykje arbeid mellom førsteutkast og trykk? Men kva veit eg. Spørsmålet er om ein hevar eller øydelegg eit slikt manisk overskot ved arbeidet etterpå. Vegen frå skisse til verk går ein på knærne, blei det sagt før postmodernismen, men no er spontan tekst rundt oss overalt. Og me vil openbert ha det slik. Heile spekteret. Ja takk, begge deler, og helst alt mellom.
Jane Mysen:
Jeg tror at vi bare skal innse at folk er forskjellige, forfattere også. Noen skriver raskt, andre i et roligere tempo. Mine beste bøker har jeg skrevet på ekstremt kort tid, så det som påstås her, virker søkt for min del. I dette landet finnes det "forståsegpåere" med altfor stor makt. Får de vite at du har skrevet en bok raskt, leser de teksten med lupe og dømmer den nedenom og hjem. Det kaller jeg å være forutintatt. Romslighet er et ord som smaker godt …
På en matematikkeksamen forlater noen lokalet med topp karakter etter halvgått tid, mens andre sitter tiden ut og får strykkarakter. Hvorfor
skal det å forfatte en tekst være så annerledes?