Det er uro rundt det planlagte Litteraturhuset i Bergen – før det er slått en spiker i veggen. Bergensforfatteren Tomas Espedal mener lederen, Kristin Helle-Valle, er inkompetent. Også Erling Gjelsvik og Henning H. Bergsvåg er kritiske. Misforstått kritikk, svarer Helle-Valle.
Klassekampen, som dekker feiden i Bergen, skriver at «entusiasmen for prosjektet i ferd med å surne, skal vi tro helgens avisdebatt på Vestlandet.»
Les Klassekampens reportasje i sin helhet her:
http://www.klassekampen.no/artikler/kultur_medier/58559/article/item/null/-ledes-av-feil-person
Det var i lørdagsutgavene av bergensavisene BT og BA at lederen for det planlagte litteraturhuset i Bergen, Kristin Helle-Valle, ble utsatt for et verbalt dobbeltangrep:
«Det virker på meg som om styret har funnet den mest inkompetente personen tilgjengelig for å skape et hus som forfattere vil ha,» konkluderte bergensforfatteren Tomas Espedal i sin kronikk og kritiserte styret for kulturhuset i Bergen for å ha «ansatt en leder som ikke kjenner de litterære miljøene i Bergen, og som konsekvent sier og gjør helt feile ting.»
Les Espedals kronikk i sin helhet her:
http://www.bt.no/meninger/kommentar/Litteraturhus-for-litteraturen-1261513.html
Forfatter og BA-kommentator Erling Gjelsvik er særlig bekymret for økonomien i prosjektet:
«Problemet er at Litteraturhuset ligger an til å bli en svært dyr husvert. Prisantydninger har vekslet mellom kr 1400 og kr 1900 per årlige kvadratmeter. Til sammenlikning betaler Norsk Forfattersentrum sentralt bare en tusenlapp for tilsvarende leie i hovedstadens litteraturhus,» skrev Gjelsvik, og minnet samtidig om at litteraturhusets framtidige direktør var tilgodesett med en årslønn på kr 690.000 kroner.
Les Gjelsviks innlegg i sin helhet her:
http://www.ba.no/meninger/innlegg/article5506635.ece
«Hvilke bergenske kulturbyråkrater høster slike lønninger?» spurte Gjelsvik, som oppfordret alle impliserte parter til å ta et skritt tilbake og tenke over om byen i det hele tatt trengte et eget litteraturhus, all den tid Hovedbiblioteket i byen nylig ble kraftig utvidet og modernisert for millioner, med stort auditorium, skriveplasser og teknisk utstyr.
Misforstått kritikk, mener Kristin Helle-Valle. Hun sier til Klassekampen at kritikken i helgens to kronikker ikke treffer særlig godt.
– Jeg vet ikke hva Tomas Espedal mener med at jeg er inkompetent, sier Helle-Valle til Klassekampen.
– Du kritiseres for å ha for liten oversikt over litteraturmiljøet i byen?
– Jeg kjenner mange forfattere og opplever at jeg har god kontakt med dem, så det synes jeg blir litt misforstått.
– Hvilken kompetanse bør en leder for et litteraturhus ha, mener du?
– En genuin interesse for litteratur og samfunnsdebatt. Erfaring fra prosjektarbeid og kulturelt arbeid er også viktig, tror jeg.
– Du føler deg med andre ord kvalifisert for jobben?
– Ja, jeg gjør jo det. Hvis ikke hadde jeg ikke holdt på med dette de siste to årene, sier Kristin Helle-Valle, som avviser Gjelvsiks påstander om både kvadratmeterpris og direktørlønn som «feilaktige andrehåndsopplysninger».
– Vi som har drevet med litteratur på grasrotnivå i Bergen, ser at det kan bli vanskelig å benytte dette huset til den samme aktiviteten, med de økonomiske rammene som er lagt, sier forfatter Henning H. Bergsvåg. Han understreker at han ikke kjenner alle detaljene i planene, men ifølge KK frykter han at litteraturhuset i Bergen vil bli for dyrt å bruke for de uavhengige miljøene i hjembyen. – Dette ser vi jo allerede er tilfellet i Oslo. Man er nødt til å spørre hvem man bygger litteraturhuset for, om det er for litteraturen selv eller om det er for at politikere og journalister skal ha et sted å møtes for å arrangere debatter. Slike ting kan gjerne skape lange køer utenfor, men har som regel lite med det viktigste litterære arbeidet å gjøre, påpeker Bergsvåg.
Forfatter Tomas Espedal er på sin side klar på hvem det er som bør vinne kampen om et litteraturhus i Bergen: Litteraturen selv.
Vekten bør derfor legges på gode opplesningsforhold, en god bokhandel og rimelig mat, slik at også forfattere har råd til å spise der – ikke som i Oslo, der Litteraturhuset preges av et «ensartet og kjedelig klientell», som kommer for å spise dyr mat og «menge seg med kulturmenneskene», som Espedal selv uttrykker det i sin kronikk.
Beskrivelsen får litteraturhusets prosjektleder Kristin Helle-Valle til å steile:
– Espedal har et ganske eksklusivt syn på sin kunst, når han vil reservere et litteraturhus i Bergen for studenter og folk som skal lese poesi høyt for hverandre. Det å betrakte vanlige mennesker som et hår i suppa, er en underlig måte å forholde seg til lesere på. Jeg forstår ikke helt hvor Espedal tar aggresjonen fra, sier Helle-Valle til Klassekampen.
Hun tror et litteraturhus i Bergen kan styrke byens posisjon som motvekt til Oslo-dominansen.
– Etter 25 år i Bergen vet jeg noe om hvordan Oslo ser på oss. Jeg kjenner også betydningen av å ha en sterk opinion, en sterk kultur, og nødvendigheten av å få målbåret og konsolidert den. Et litteraturhus vil gi oss anledning til å få gjort nettopp det, mener Helle-Valle, som håper å kunne åpne dørene innen utgangen av året.