Helleland: «Organisasjonene har et for sterkt eierskap til stipendarbeidet»

Spørretimespørsmålet fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til kulturministeren lød slik: «Det vises til at regjeringen ønsker en endring av oppnevningsretten for stipendkomiteene, ved at denne retten…

linda_hofstad_helleland_1

Spørretimespørsmålet fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til kulturministeren lød slik:

«Det vises til at regjeringen ønsker en endring av oppnevningsretten for stipendkomiteene, ved at denne retten flyttes til det sentrale Utvalget for statens kunstnerstipend. Nå frykter flere tusen kunstnere at det i praksis innebærer en svekkelse av demokratiske prosesser, og at man vil få en uheldig maktkonsentrasjon i norsk kunstliv. På hvilket grunnlag anser statsråden det som nødvendig å endre dagens praksis av oppnevningsretten, og vil statsråden ta hensyn til de innspillene som har kommet fra kunstnerorganisasjonene?» 

Statsråden, kulturminister Linda Hofstad Helleland, svarte:  

«Gjennom 20 år har stortingsmeldinger og utredninger tatt til orde for å justere oppnevningsretten og strukturen i Statens kunstnerstipend. Først nå gjør vi noe med det. Dette forslaget har ligget på kulturministerens bord gjennom mange år, og jeg glad for at vi nå har en regjering som er opptatt av uavhengighet og åpenhet, og som derfor foreslår dette.

Jeg skjønner at kunstnerorganisasjonene ikke er spesielt fornøyd med at vi fratar dem beslutningsmyndighet til å oppnevne egne medlemmer til komiteene, men for regjeringen er det hensynet til uavhengighet, åpenhet og faglige vurderinger som er det viktigste i disponeringen av de 300 mill. kr som staten bruker på kunstnerne våre, særlig til den smale og eksperimentelle kunsten, som det er viktig at vi har en sterk offentlig finansiering av.

Kunstnerorganisasjonene representerer 75 pst. av kunstnerbefolkningen. Det betyr at det er 25 pst. som er utelukket. Regjeringen ønsker 100 pst. dekning i stipendkomiteene, og derfor må stipendbehandlingen baseres på kunstfaglig kompetanse og fagfellevurdering alene. Den må ikke bare basere seg på medlemskap i en kunstnerorganisasjon, som til dels og i mange kunstnerorganisasjoner er tilfellet i dag. Jeg mener organisasjonene har et for sterkt eierskap til stipendarbeidet, og som en representant for Kunstnernettverket selv sa til tidsskriftet Subjekt den 25. oktober i år: «Det er ikke våre penger, men vi har et sterkt eierskap til dem.» Det er fellesskapets penger som skal fordeles, og det tror jeg vi som myndighet skal sørge for blir gjort på en uavhengig og transparent måte.

For 2018 foreslår regjeringen å sette av over 310 mill. kr til Statens kunstnerstipend, og det er viktig å understreke at det er midler som er bevilget av Stortinget. Den endringen av oppnevningsretten som vi nå gjør, er ikke en radikal endring. Organisasjonene skal fortsatt få lov til å foreslå hvem som skal sitte i komiteene. Jeg vil fortsatt lytte til kunstnerorganisasjonene. De skal bli involvert når Statens kunstnerstipend skal moderniseres. Det har departementet presisert. Men vi mener det er viktig at vi ikke får en for nær tilknytning mellom de 24 komiteene, som oppnevnes av hver sin kunstnerorganisasjon, og at det er kun de som skal sitte og fordele, men at vi får en større tverrfaglighet i utvalget av dem som skal sitte der. Det er til beste for kunsten og kunstnerne.»