Her er Det litterære Råds begrunnelser:
Ragnhild Eskeland (f. 1986), debuterer med romanen Føling. Romanens hovedperson, Ragnhild, får diabetes tidlig i barndommen, og romanen er et sterkt portrett av livet med en kronisk sykdom, gjennom ungdomstiden og som ung voksen. Romanen utforsker også på en åpen og intellektuell måte de skambelagte sidene ved en såkalt livsstilssykdom, som i større grad enn mange andre lidelser kan være selvpåført, og som legger en slags moralske føringer på den sykes livsførsel, medfører et ekstra ansvar det kan være tungt å bære. Føling gir innsikt i en livssituasjon som mer sjelden belyses i litteraturen, skildret med både stor tankekraft og en nær kroppslighet.
(Foto: Tommy Ellingsen/Pelikanen forlag)
Oda Malmin (f. 1987), debuterer med romanen Steinauge. Dette er en velkomponert roman om det ofte spesielle forholdet mellom søskenbarn. Det handler om Ingeborg og Randi på rundt sytti, som begge bor på Jæren, men som ikke har hatt det samme nære forholdet i voksen alder som de hadde i oppveksten, da familiene deres bodde i hvert sitt hus på samme gård, og de også hadde Ingeborgs bror Ådne med seg. Ådne, som egentlig skal overta gården, mister livet i en ulykke, og det blir i stedet Ingeborg som må drive videre. Randi har blitt syk, og må jevnlig til dialyse, og dette bringer de to kusinene nærmere hverandre. Romanen skifter fra kapittel til kapittel synsvinkel mellom disse to, og begges kapitler byr også på tilbakeblikk til deres felles oppvekst, og årene som har gått i mellom, på en måte som gradvis avdekker mer av historien.
(Foto: Oda Berby/Aschehoug forlag)
Lars Svisdal (f. 1985), debuterer med romanen Seg til inkjes, som er en rik og mangefasettert fortelling om tilhørighet og løsrivelse, stagnasjon og opprør. Nittenårige Gjøa Grytbø har hovedsynsvinkelen. Hun har sommerjobb på turisthytta Fægrane som drives av den dominerende Olaug og hennes veike ektefelle Gunnar. Til å hjelpe seg har de også sin ubehjelpelige universitetsstuderende sønn, Ingebrigt, samt sommervikaren Therese. Folket på Fægrane ligger i konflikt med folket på nabogården, Svervad. Den snart pensjonerte veterinæren Erek Fevelen er betrakter og ser konflikter og relasjoner i lys av fortiden. Romanen framstår som språklig overskuddspreget, og skriver seg både inn i og ut av ulike tradisjoner, kanskje særlig bygdediktningen. Med sine mange fortellerstemmer kan den minne om en kollektivroman. Felles for Svisdals personer er at de velger sine ulike handlingsstrategier for ikke å bli borte for seg selv, for ikke å gjøre «seg til inkjes».
(Foto: Paul S. Amundsen/Gyldendal forlag)
Svanhild Amdal Telnes (f. 1994), debuterer med diktsamlingen Om nettene brukar mor dråpeteljar. Det handler om Anna, og hvordan forholdene hun har vokst opp under, vanskeliggjør forholdet til kjæresten Jacob. Det kan se ut til at Anna har fortrengt minnene som etter hvert kommer som glimt fra en utsatt barndom, med en ustabil mor, en eldre bror som forgriper seg på henne, og en kjærlig, men maktesløs far som også dør altfor tidlig. Dette er stoff som kunne vært brukt også i en roman, med større plass og mer tydeliggjøring, men nettopp det at det presenteres i en 80-siders diktsamling som inviterer til gjenlesning og meddiktning gjør dette til en sterk bok å gå inn i og vende tilbake til.
(Foto: Julie Pike/Gyldendal forlag)
Prisen ble opprettet i 1964 av Tarjei Vesaas med pengene han mottok da han ble tildelt Nordisk Råds litteraturpris for romanen Isslottet. Tarjei Vesaas’ Debutantpris skal gå til beste skjønnlitterære debutant under 35 år.
Prisvinneren offentliggjøres søndag 24. mars. Prisutdelingen skjer på Den norske Forfatterforenings årsmøte på Hotel Bristol, Oslo.