* Vigdis Hjorth for Leve posthornet!, Cappelen Damm
Vigdis Hjorth debuterte med barneboken Pelle-Ragnar i den gule gården (1983). Hun har utgitt 26 titler innenfor de fleste sjangre og mottok Gyldendalprisen for sitt samlede forfatterskap i 2011. Fjorårets Leve Posthornet! handler om kommunikasjonsrådgiveren Ellinor som opplever at livet hennes får dypere mening når hun overtar et oppdrag fra fagforeningen Postkom. Det går ut på at hun skal bistå de ansatte i kampen mot innføringen av EUs tredje postdirektiv. Jo mer hun engasjerer seg i denne saken, desto sterkere vokser følelsen av samhørighet. «Er ensomhet blitt Hjorths store tema? Jeg vet ikke om så mange som utforsker det med større mot», skrev Klassekampens Kaja Schjerven Mollerin da boken kom ut. Leve Posthornet! er også nominert til Ungdommens kritikerpris og P2-lytternes romanpris.
* Cecilie Løveid for Flytterester, Kolon Forlag
Cecilie Løveid debuterte i 1972 med romanen Most. Hun har gitt ut bøker innen samtlige sjanger, men har fremfor alt markert seg som en av landets viktigste dramatikere. Det siste tiåret har Løveid vært særlig produktiv som lyriker med diktsamlingene Spilt (2001), Gartnerløs (2007), Nye ritualer (2008), Svartere bunader (2010) og nå senest Flytterester. Flyttingen fra København tilbake til fødebyen Bergen blir den ytre anledningen til en diktsamling som handler om forandring og om å gjøre opp status i livet. Flytterester inneholder lærde og originale dikt om ting, mennesker og kunnskap som binder oss til steder. Flere av diktene er viet mor-datter-forholdet, som diktenes Jeg observerer med både smerte og humor. En erotisk ladet og eventyraktig «flyttemann» dukker også opp i både København og Bergen, en slags nisse på flyttelasset som binder samlingen og overgangen sammen. Flytterester ble også nominert til Brageprisen for skjønnlitteratur.
* Per Petterson for Jeg nekter, Forlaget Oktober
Per Petterson debuterte med novellesamlingen Aske i munnen, sand i skoa i 1987. I tillegg til en rekke andre priser har han mottatt Kritikerprisen to ganger. På nåtidsplanet utspiller handlingen i Jeg nekter seg i løpet av et døgn i september 2006. Jim og Tommy møtes en tidlig morgen «på hengebrua som binder Ulvøya sammen med fastlandet». De to nærmest uadskillelige kameratene har da ikke sett hverandre på over tretti år. Fra dette flyktige møtet blir leseren tatt med tilbake til oppveksten til Jim og Tommy på det lille tettstedet Mørk på sekstitallet. I større grad enn tidligere konsentrerer Petterson handlingen i enkelte nøkkelscener i hovedpersonenes liv. Fortellerperspektivene er flere enn før, og informasjon om livsløpene til romanfigurene blir i større grad holdt tilbake for leseren. Med Jeg nekter viser Per Petterson vilje og evne til å prøve ut nye romanteknikker i et medrivende språk. For boken har han mottatt Bokhandlerprisen, og han er nominert til P2-lytternes romanpris og Ungdommens kritikerpris.
* Lars Amund Vaage for Syngja, Forlaget Oktober
Siden Lars Amund Vaage debuterte i 1979, har han skrevet romaner, noveller, diktsamlinger, skuespill og barnebøker. Han har mottatt en rekke priser som Aschougprisen, Gyldendalprisen, P2-lytternes romanpris og Kritikerprisen. I 2012 fikk han Brageprisen for Syngja: «Den eg skriv dette til kan ikke lesa, og ikkje snakka heller, endå om dei fremste fagfolka i landet har prøvd å læra henne dette i mange år.» Vaage forteller historien om livet med et barn med autisme. Samtidig beskriver han sin egen, og vår felles, tilkortkommenhet i møtet med mennesker som ikke kan fungere innenfor de kategoriene vi vanligvis strukturer vår virkelighet etter. Fortelleren skildrer fortvilelse og sorg, men også håp og glede i møtet med barnet, og med behandlingsapparatet. Han forteller om tiltro til adferdteoriens helbredende krefter og om bruddet med tanken om at fundamentale lidelser kan rettes ved å leve etter adferdsteoretisk overbevisning. Syngja våger å ta opp tema vi ikke berører til daglig, og det på en svært overbevisende måte.
Det er medlemmene i Seksjon for litteratur som kårer prisvinneren gjennom uravstemning.
De nominerte for beste sakprosabok for voksne er:
* Aage Storm Borchgrevink for En norsk tragedie. Anders Behring Breivik og veiene til Utøya, Gyldendal
* Astrid Sverresdotter Dypvik for Det var DDR. Forteljingar om eit nedlagt land, Samlaget
* Markus Lindholm for Evolusjon. Naturens kulturhistorie, Spartacus
* Tore Skeie for Jomfruen fra Norge, Spartacus
Juryen består av Guri Hjeltnes, Sindre Hovdenakk og Frode Helmich Pedersen.
De nominerte for beste barne- og ungdomsbok er:
* Kari Stai for Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake, Samlaget
* Kenneth Steven / Øyvind Torseter for Historia om korleis hunden fekk våt snute, Samlaget
* Arne Svingen for Sangen om en brukket nese, Gyldendal
* Tyra Teodora Tronstad for Hundetanker, Aschehoug
Juryen består av Guri Fjeldberg, Ola A. Hegdal og Anne Cathrine Straume.
De nominerte for beste oversettelse er:
* Agnes Banach for Dagboken 1953–1958 av Witold Gombrowicz, Flamme Forlag
* Johannes Gjerdåker for Svar på brev frå Helga av Bergsveinn Birgissson, Pelikanen Forlag
* Kari Kemény for Parallelle historier, bind I og II av Péter Nádas, Agora Publishing
* Bjørn Aasheim for Fortellinger av Heinrich von Kleist, Bokvennen Forlag
Prisen deles ut for oversettelsen av et skjønnlitterært verk eller et verk som juryen anser som
litterært verdifull prosa. Juryen består av Geir Kjell Andersland, Audun Lindholm og Liv
Riiser.