Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Dette har jeg redegjort for i debutromanen Odalen, som ble utgitt etter flere årelange forsøk på å skrive noe jeg ikke mislikte.
Hvilke forfattere har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
Å, det er jo flere, men den første jeg tenker på, er Robert Walser, særlig romanen Søsknene Tanner, som jeg leste første gang i begynnelsen av tjueårene.
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
«Imidlertid». Det opptrer én gang i min nye roman, men akkurat der, i den ene setningen, var det greit, syntes jeg.
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Det liker jeg.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Jeg begynner med det første ordet og slutter med det siste. Ellers er det vel det samme som for andre: Forholdene må ligge til rette for konsentrasjon, og så gjelder det å presse blyantspissen mot papiret og la det stå til.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Ja.
Hva liker du å lese?
Det blir jo mest romaner, da, og litteraturtidsskrifter og aviser, men jeg har til enhver tid en diktsamling på pulten, for øyeblikket Barbar [Taushetens objekt] av Amina Elmi. Jeg deler kontor med noen kunstnerkolleger, og iblant reiser jeg meg opp og sier «hør nå», og så leser jeg høyt.
Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?
Mye bra med den. For meg har det betydd så mye å kunne lese ganske smal litteratur som er oversatt fra språk jeg ikke kan. Men her, som på andre kunstfelt, er mye i spill som det heter om dagen, så hurra for DnF og andre som bidrar med vektige argumenter for at kunst- og kulturlivet skal være mangfoldig og rikt også i framtiden.
Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?
Jeg forventer at foreningen vil fortsette det gode arbeidet for litteraturen og ytringsfriheten og forfatterne.
Eirik Willyson har utgitt romanene Odalen (Tiden, 2021) og Hemmelige tjenester (Bonnier, 2024).