Det var særleg stipend, samt tidsskrift og kritikk som ble løftet til talerstolen av Kriznik under gårdagens høring, som var åpen, og arrangert av Stortingets familie- og kulturkomité.
Dette sa Kriznik om stipendene:
Stipend er et treffsikkert virkemiddel for kunstnerøkonomien, det er en finansiering som går direkte til de som skaper og lager innhold. I dag mottar kun 10,4 prosent av søkerne statlige kunstnerstipend. 90 % av kunstnerne får altså avslag. Forfatterforeningen oppfordrer, slik Kunstnernettverket gjør, til 100 nye stipendhjemler. Stipendene bør dessuten bindes til årlig lønnsvekst for statsansatte eller tilsvarende, for å sikre vekst og unngå at kunstnerne igjen sakker akterut i forhold til samfunnets lønnsvekst. Det vil dessuten være ressursbesparende for alle, for departement, politikere, og kunstnerne. Vi trenger ikke å sitte her hvert år og be om økning i stipendbeløp, det kan isteden brukes tid på andre sider ved kunstnerpolitikken. Vi ber om at Familie- og kulturkomiteen stiller seg bak merknad i notatet vi sendte inn, slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter, som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Stortinget må likevel stå fritt til å beslutte en høyere økning.
Kriznik snakket om kritikk og tidsskrifter:
I Kulturrådet ligger innkjøpsordningene, produksjonsstøtte til ulike former for litteratur, og ikke minst støtte til formidling. 2 millioner til en satsning på oversettelse og formidling av samisk litteratur, og 6,5 millioner til barne- og ungdomslitteratur og generell vekst i kulturfondet er positivt. Men hva skjedde med kritikk og tidsskrift? Forfatterforeningen støtter Kulturrådets budsjettsøknad der de søkte om en økning på 10 millioner til satsning på kritikk og tidsskrift. Vi støtter også Regjeringas uttalte mål om at en større del av folket skal få oppleve kultur og kulturtilbud, og mener at nettopp en satsning på kritikk og tidsskrift vil bidra til det. I utkastet til statsbudsjett finnes ingen tegn til en slik satsning, eller forståelse for hvor viktig dette feltet er.
Som leder for Forfatterforeningen vil jeg peke på den store betydning en slik satsning har både for forfattere og lesere. For litteraturens vedkommende er det grunnleggende at den snakkes om, brukes, kritiseres og gjøres synlig. Å få til dette er svært utfordrende i dagens medievirkelighet med tanke på de omstillingene og utfordringene mediene også står overfor. I Norsk kritikerlags innspill til Kulturmeldingen beskrives et misforhold mellom «et blomstrende norsk kulturliv av høy internasjonal kvalitet, og en svekket medieøkonomi, hvor frie ytringer får stadig mindre plass». Kritikerlaget peker på dette som et «demokratisk problem, som i høyeste grad angår norsk kulturliv». Vi støtter Kritikerlaget i det. Vi ber Familie- og kulturkomiteen støtte Kulturrådets budsjettsøknad for å muliggjøre en satsning på kritikk og tidsskrift som et viktig bidrag til ytringsmangfoldet og – demokratisk deltakelse.
Det ble litt tid til Kap. 337 post 70, Privatkopieringsvederlaget:
Flere, bl.a. Norwaco, har fremmet et godt begrunnet krav til at dette vederlaget må økes når selve ordningen utvides. Vi viser til merknader fra NFFO og Grafill, og i likhet med dem ber vi om at privatkopieringsvederlaget økes med 10 millioner for de nye verkstypene.
Det er lenke til video fra høringene nederst på denne siden.