I januar fikk Forfatterforeningen et skriv fra Kulturdepartementet med informasjon om et initiativ for å hente inn kunnskap i arbeidet med en ny kulturmelding. Det er konsulentbyrået InFuture som skal holde i oppdraget, og ut fra oppdraget, skal trender og brukersyn utgjøre noe av grunnlagsmaterialet for ny kulturmelding. Skal de mest populære trendene si noe om hva som er viktig for en kulturpolitikk? Hvor blir det av tanken om at kunsten skal overraske, representere noe annet?
Hvem skal kjempe for den gode litteraturen?
Lørdag var det et stort oppslag i Klassekampen preget av en illustrasjon der skribentforeningene hadde sugerør ned i bibliotekvederlaget. Begrunnelsen for Bibliotekvederlaget var primært å kompensere for det tap som bibliotekutlånet ble antatt å føre til. Og siden vi er en fagforening og kunstnerforening for skjønnlitterære forfattere, benytter jeg anledningen til å minne om at medianinntekten til skjønnlitterære forfattere for kunstnerisk virke er på 120 000.
Mener Klassekampen at vi suger rått av statskassa?
I disse dager har Klassekampen sendt ut spørsmål til enkelte medlemmer av Forfatterforeningen for å lage en enquête om medlemskriteriene. Spørsmålet forfatterne blir stilt, er:
Bør Forfatterforeningen bevare laugsprinsippet? Hvorfor/Hvorfor ikke?
At Forfatterforeningen er et laug, betyr enkelt fortalt at vi ikke bare er en fagforening, men også en kunstnerorganisasjon.
I vår tid står kunsten under press. Vi lever i et politisk klima der interessen for kunstnerisk kvalitet er lav. Vi har en kulturminister som stiller seg kritisk til faglige kvalitetsvurderinger. Linda Hofstad Helleland har ved flere anledninger kommet med uttalelser som nedvurderer kunsten, som i Adresseavisa før jul, i en kronikk med overskrift: «Vi må lytte til bestemor på snapchat og ikke bare til akademisk snobberi.»
Er det et kunstsyn som kan bære en kulturmelding?
En minister kan ikke tillate seg å vise så lite forståelse og respekt for kunnskap og kompetanse innenfor det feltet hun skal forvalte.
Nå er det dog stor sannsynlighet for at det blir en ny kulturminister. Det er bra.
Men det kan iblant virke som om Hellelands tanker er de rådende.
Kanskje laugstanken skygger for resten av Forfatterforeningens arbeid, når nå Klassekampen, fremstilt som venstresidas avis, tar i bruk høyresidas retorikk. Forfatterinteresser, ja, selvsagt! Men fortsatt vil jeg stille spørsmålet: Hvem skal kjempe for den gode litteraturen?
For å sitere slutten på Trude Marsteins svar til Klassekampens enquête: «Forfatterforeningen skal jobbe vel så mye for litteraturen som for forfatterne».
Klassekampens sympati ligger utvilsomt på fagforeningens side. Men er de ikke lenger opptatt av litteraturen?
Uansett, vi tar debatten om laug og medlemskriterier på årsmøtet vårt i mars.