– Jeg vil presisere at dette er en viktig debatt for alle oss bokhandlere. Forfattere er gullet vårt, vi lever av å selge deres åndsverk. Jeg vil hevde at alle bokhandlerne er seg bevisst dette, men vi må ikke glemme at de er i en beintøff omstillingsprosess. Der skoleboksalget tidligere ga oss store inntekter, får vi nå bare moderat inntjening – og det er et tap som naturligvis må hentes inn et annet sted, sier Øgrey.
Øgrey mener skolebokdiskusjonen har tatt mye fokus siden den nye bransjeavtalen ble iverksatt, men at bransjen nå vil konsentrere seg om å gjøre faghandelbiten bedre. Vil det også si større bredde? Ikke nødvendigvis, her vil man først innhente fakta og se hvor mange titler som faktisk er blitt omsatt. Det er ikke gitt at Øen har rett når han hevder at antall titler i butikkhyllene har gått drastisk ned.
– Men du må være enig i at bestselgerne dominerer kolossalt i så å si alle bokhandler?
– Bestselgerne har klart en plass i norsk bokhandel, men det er salget av
bredden av bøker vi lever av. Salg av én og én bok over disk – for å sitere Berge Libris: "Selger vi 200 bøker en dag, er det 198 ulike titler".
Millioner?
Randi Øgrey stiller seg nokså uforstående til Øens påstand om at bokhandlerne deler millionene med forlagene mens forfatterne sitter igjen med smuler.
– Mange bokhandlere sliter med å overleve, det er bare å gå inn på nettsiden vår og se på omsetningen. Vi har alltid operert med åpne tall, og lønningene ligger ikke på topp, de heller. Om du vil tjene mye penger, driver du ikke med bokhandel. Da finner du på noe annet. Kjærligheten til bøker må være drivkraften.
– Er dette inntrykket med millionomsetning et medieskapt fenomen?
– På en måte er det nok det. Det er mange følelser ute og går her. Jeg understreker nok en gang at debatten må være faktaorientert.
Kulturansvar
Tilbake til distribusjon og inntak av bøker: Er det mulig å få til mer fleksible abonnementsordninger? Da vi tok en bokhandelrunde i høst (se bokhandelaksjonen), var det et generelt inntrykk at mange bokhandlere ikke tok seg råd til å ha de gode litteraturabonnementene, men valgte de små abonnementene som ikke formidler bredden i norsk skjønnlitteratur. Det første som falt ut, var lyrikken. Det må da være en måte å komme rundt dette på ved å tilby flere typer abonnementer?
– Faktisk arbeider vi med dette akkurat nå. Vi har nedsatt et bokevalueringsutvalg som har nedfelt to prinsipper. Det første er at alle bokhandlere ønsker å ta kulturansvar. Det andre er hvordan vi kan legge til rette for at det skal være mulig for alle. Da må vi differensiere abonnementsordningene i større grad. Norge er kanskje det landet med flest bokhandlere pr. innbyggere, og da sier det seg selv at bokhandlerne er svært forskjellige landet rundt. Vi er opptatt av å få til et mer brukervennlig abonnementsystem for bokhandlerne. Da vil de lettere kunne oppfylle sine kulturforpliktelser.
Meningen er da at denne gjennomgangen skal kunne tilby abonnementsordninger som er mer attraktive for bokhandlerne, men det gjenstår å se om den samtidig vil ivareta bredden i norsk skjønnlitteratur.
Heltidsforfatteren
Øgrey vegrer seg ikke mot å snakke om forfatterøkonomi, og sier at det har skjedd en del endringer i markedet som påvirker denne. Blant annet har salget av billigbøker økt, lydbøker tar over en stor andel av markedet og man forbereder e-bokens inntog. Her er som kjent forfatternes andel av omsetningen enda mindre enn ved salg av førsteeksemplar.
– Nå har det aldri vært lett å leve av åndsverket sitt, men det er viktig at forfatternes rettigheter avklares på en god måte i disse voksende markedene. Jeg vil også tro at levekårsundersøkelsen som vil ligge klar nå til våren, vil gi en del svar på slike ting.
– Øen hevder at heltidsforfatteren forsvinner i løpet av et par-tre år, blant annet på grunn av kutt i stipender?
– Hvordan de statlige stipendene er fordelt, har ikke jeg greie på, men Bokhandlerforeningen har et samarbeid med Forfatterforeningens litterære råd om Bokhandelens forfatterstipend og Bjørnsomstipendet. Det betyr at rådet innstiller på hvem som skal motta også disse midlene.
Bransjeavtalen har endret bransjen, men i hvilken grad og til hvilken pris, gjenstår ennå å se. Polemikk er viktig og nødvendig, først og fremst gjelder det å ha en åpen debatt om dette, at vi tenker høyt sammen. Eventuelt raser mot hverandre. Om millioner, om smuler, om kjærlighet til boka og om Morten Øens utmerkede tittel på innlegget her i høst: fair trade.
Astrid Nordang