NRK hadde den 2.desember et oppslag på sine nettsider med tittel «Kjendisforfattere i millionkrangel: – Flere bøker betyr ikke nødvendigvis mer søppel».
Videre sto det at «Norges to viktigste forfatterforeninger krangler om fordelingen».
- Her er lenke til NRKs nettsideartikkel: https://www.nrk.no/kultur/kjendisforfattere-i-millionkrangel-1.14805752
FAKSIMILE FRA NRK.NO
Men leser en videre, oppdager en at det likevel ikke er artikkel om kjendisforfattere i millionkrangel, ei heller at det er to foreninger, men fem skjønnlitterære foreninger som forhandler om hver forenings andel av bibliotekvederlaget.
Leder Heidi Marie Kriznik sendte en kronikk til NRK ytring og ba om snarest mulig å få adgang til å trykke et tilsvar, for imøtegåelse av faktiske opplysninger, jamfør tilsvarsretten.
NRK Ytring svarte, etter deres egen svarfrist var utløpt, og etter purringer fra oss, at oppslaget på nettsidene var en nyhetssak og ikke svar på en kronikktekst, og at saken derfor ble sendt videre til de ansvarlige i redaksjonen som laget saken.
I artikkelen står det at Kriznik valgte å ikke uttale seg i saken, men dette var på bakgrunn av at det er fondsleder som primært svarer på henvendelser fra pressen.
Nettsidesaken ble delvis endret i dag. Men vi velger likevel å trykke kronikken her:
Hvordan fremstille hva hvordan
Av Heidi Marie Kriznik, leder i Den norske Forfatterforening
«Kjendisforfattere i millionkrangel: – Flere bøker betyr ikke nødvendigvis mer søppel» var overskriften i et NRK-oppslag tidligere denne måneden. Det er kanskje en overskrift som vekker nysgjerrighet. Leser en videre blir det klart at det ikke er en artikkel om kjendisforfattere i millionkrangel, men en artikkel med utgangspunkt i de pågående forhandlinger mellom fem skjønnlitterære foreninger om hver forenings andel av bibliotekvederlaget.
Bibliotekvederlaget er statens kompensasjon for at gratis utlån i bibliotek antas å redusere opphavernes inntekter. Bibliotekvederlaget er et viktig virkemiddel i norsk litteratur- og kulturpolitikk, og et virkemiddel som det i alle år har vært bred politisk enighet om. Ordningen er ikke opphavsrettslig, men kulturpolitisk begrunna. Det betyr at ingen har individuelt krav på disse midlene. I dag er det i all hovedsak skribentorganisasjonene som forvalter midlene. Vederlaget skal gå til formål som kommer gruppen av skribenter til gode og fordeles slik at ny litteratur skrives.
Mesteparten av midlene går til det som gir direkte skrivetid for forfatteren: Ulike former for stipender. Alle søkere, uansett om de er medlemmer eller ikke av en eller flere forfatterorganisasjoner kan søke, og alle søkere skal vurderes på samme måte. Det finnes imidlertid flere gode søkere enn det finnes stipend.
Kulturdepartementet ga 4. februar i år Forfatterforbundet forhandlingsrett til bibliotekvederlaget. I brevet fra Kulturdepartementet står det at departementet har gått gjennom Forfatterforbundets medlemslister og anser dem for å være representative for hele gruppen skjønnlitterære forfattere, og vi forholder oss til departementets avgjørelse.
Det er imidlertid ikke slik som NRK skriver, at det kun er to foreninger som skal bli enige om en ny fordeling av den skjønnlitterære andelen. Det er i dag Norsk Forfatter- og Oversetterfond (NFOF) som mottar den skjønnlitterære andelen av bibliotekvederlaget for videre fordeling. Fondet utgjøres av Norsk oversetterforening, Dramatikerforbundet og Norske barne- og ungdomsbokforfattere, og Den norske Forfatterforening. Det er altså ikke «Norges to viktigste forfatterforeninger (som] krangler om fordelingen».
Uansett så betyr opprettelsen av Forfatterforbundet at en del forfattere som ikke tidligere har vært synlige gjennom foreningene nå er blitt det. Sannsynligvis har også antallet forfattere økt de siste åra, men uten at dette har vært registrert. Det har uansett ikke blitt flere penger i potten.
Forhandlingene har vært, og er, vanskelige. Ikke bare de forhandlingene som finner sted mellom Norsk Forfatter og oversetterfond og Forfatterforbundet. Men også mellom de andre skjønnlitterære foreningene. For alle skribentorganisasjonene er stipendmidlene viktige.
Det handler altså ikke om en «millionkrangel mellom kjendisforfattere», men om vanskelige forhandlinger mellom fem ulike skribentorganisasjoner. Bibliotekvederlaget er solidarisk innretta, og skal sikre at ny litteratur kan skrives, og at en ny generasjon forfattere kan vokse frem. Så takk og lov for at kjendisforfatterne ikke krangler, men stiller seg solidariske til forfattergruppa som helhet. Så får foreningene forsøke å løse det vi må løse.