Aktuelt

Hvordan går det med Bokklubbene?

  Da Kristenn Einarsson ble leder i Forleggerforeningen i fjor, tok Kari Møller over hans stilling som administrerende direktør i De norske Bokklubbene AS. Fram til…

Foto: De norske Bokklubbene

 

Da Kristenn Einarsson ble leder i Forleggerforeningen i fjor, tok Kari Møller over hans stilling som administrerende direktør i De norske Bokklubbene AS. Fram til da hadde Møller hatt andre ledende stillinger i Bokklubbene, som oppbyggingen av teknologisenteret Boklink. Da vi gjorde dette intervjuet – et om utviklingen i bransjen generelt – var bokhandlerkjeden Notabene nettopp slått konkurs. 

KM = Kari Møller

MK = Mette Karlsvik

MK: Hva tenker du om at Notabene er konkurs?

KM: Jeg, som de andre i bransjen, mener at dette er en alvorlig hendelse. Det alvoret som bokbransjen står overfor i mange land har også kommet hit. MK: Sånn ser det altså ut fra perspektivet til lederen av Bokklubbene.  

KM:  Jeg er også styreleder i foreningen !Les!  og arbeider for lesing uavhengig av det kommersielle aspektet. 

MK: Men du har jobbet med bokklubber siden 1994. Det begynner å bli en stund!

KM: Bokklubb fikk en radikalt forverret situasjon på grunn av den nye bokavtalen. Men vi har ikke opplevd noen ny dramatikk i 2012. Vi har fremdeles  flere enn 100000 medlemmer i Bokklubben Nye Bøker. Medlemstallene i de andre bokklubbene har også vært relativt stabile. Vi har også opplevd  vekst i Bokkilden, nettbokhandelen vår. 

MK: Men dere har blitt slankere. Kan du kommentere på det?

KM: Fra 2004-05 ble vi kraftig redusert og mye mindre. 

MK: Hvordan tenker du om situasjonen i dag – mot de gode bokklubbtidene på åttitalet?

KM: Jeg var jo ikke med da. Men vi hadde også veldig gode  år på nittitallet og totusentallet. 

MK: Bokklubben har blitt mindre. Hva har blitt mindre?

KM: På det høyeste var medlemstallet 700000. I dag er det adskillig  lavere. I dag er vi  ca seksti ansatte. Vi har vært mange flere ansatte også og har redusert staben ved flere anledninger. Men vi har også flyttet ansatte. IT er i et eget selskap. Andre funksjoner er hos Forlagssentralen, eller blir ivarettatt på andre måter. Vi har ikke hatt nedbemanning de siste par årene. 

MK: Hvorfor det? 

KM: Den dramatiske nedgangen har avtatt. Det har i så måte vært en større stabilisering. Vi har hatt en kraftig vekst i Bokkilden. Den hadde en vekst på 40%  i 2011 mot 2010. 

MK: Når ble Bokkilden lansert?

KM: Vi har hatt nettbokhandel siden  2001. Den het da mao.no. Da vi kjøpte Bokkilden fra Schibsted slo vi dem sammen og valgte å beholde navnet Bokkilden. Veksten i Bokkilden.no har også å gjøre med at netthandlere generelt har vokst i Norge. 

MK: Har dere lansert andre nye måter å selge bøker på, annet enn nettbokhandel?

KM: Vi har  videreutviklet bokklubbmodellen, og delvis overført den til internett. Vi har blant annet utviklet apper. Medlemmer kan håndtere hele medlemsskapet gjennom en app. Rundt 50-60 000 medlemmer har tatt den i bruk. Vi har vår egen e-bokleser som er integrert i den appen. Bokkilden har sin egen. Vi har en veldig pen økning i e-boksalget. Men vi har ikke lansert egne e-bokklubber. 

MK: Skjeler dere til USA når dere utvikler nye produkter og plattformer å formidle bøker gjennom?

KM: Nei, dette var en del av den norske satsingen. Vi har vært solid posisjonert på nett. Dermed har vi tenkt at det var naturlig med e-boksatsing. Vi har dessuten hatt etterspørsel fra medlemmer og kunder.. Interessen øker for hver måned, og vi selger flere og flere fullprisbøker. Det har selvsagt vært et stort marked for gratis e-bøker. Men nå ser vi at  e-bøker til fullpris også selger. 

MK: Hvordan har dere klart å oppdra leserne til å betale fullpris for noe som de en gang fikk billigere?

KM: Fordi folk setter pris på å lese e-bøker. Forlagene kommer svært ofte med e-bok samtidig med p-bok. Men det er fortsatt et veldig lite marked. MK: Hvor mange selger en "storselger" i e-bok?

KM: Kampanjebøker har solgt i noen tusen – men da til sterkt redusere priser. Jeg husker ikke nøyaktig hvor høy rabatten  har vært, men det dreide seg om  kampanjer for å få folk til å bruke det nye formatet. Vi skulle markedsføre den nye e-bokleseren vår. For å få folk til å laste ned, var bøkene rimelige. 

MK: Hvor mange eksemplar selger en bestselgende p-bok for tiden?

KM: Vi har hatt en policy på at vi ikke har gått ut og fortalt hvor mange eks en bok har solgt. Men jeg kan si at en bok som Gjenferd, (av Jo Nesbø, forf. anm) solgte 50000 bøker. Ut over det kommer vi ikke til å fravike det prinsippet. 

MK: Hva er deres mest populære produkt?

KM: Det er Nye Bøker som er den store bokklubben. Der er det godt over 100 000 medlemmer.

MK: Hva er de største utfordringene i årene som kommer? 

KM: Utfordringen blir å tilpasse bokklubbmodellen på en måte som leseren aksepterer. I Bokklubben har  vi mange medlemmer i kategorien "storlesere". Disse leser en stor mengde romaner hvert år og er  en viktig del av det boklesende  Norge. Vi trenger  disse leserne på samme måte som  avisene trenger sine abonnenter. Vi tror at det å være bokklubbleser medfører at  man leser mer fordi lesingen er satt  i  system.  Dette vil vi videreføre, men vi må også modernisere oss; legge til rette  gjennom elektroniske kanaler og nettmedlemskap. Vi har i dag like mange nettmedlemmer  og papirmedlemmer. De som er nettmedlemmer får all sin informasjon elektronisk, mens p-medlemmer får alt på papir, får medlemsblad i posten. At vi tilpasser oss denne utviklingen er avgjørende. Bokklubb har mulighet for å hevde seg ganske godt fordi det har blitt en økning i å kjøpe på nett. Og der er vi. Vi er der med hele utvalget, ikke bare bokklubbøker, men også andre bøker. Slik sett opplever vi at bokklubbmedlemsskapet passer i en nettbasert virkelighet. MK: Når dere har så mange nettmedlemmer, betyr det også at dere får nye medlemmer, unge medlemmer?

KM: Ja, vi får yngre medlemmer. Gjennomsnittsalderen på medlemmer har sunket. Og ja, de er mye på nett. 

MK: Er de andre, eldre medlemmene med over til nett og elektroniske kanaler?

KM: Ja, mange er det, men det er særlig de yngre medlemmene som bruker nettet mye. Men vi ønsker å gi den samme informasjonen som før; legger ut intervjuer osv. Hva vi vil bruke mer fremover, er film. Vi  publiserer intervjuer med forfattere på web. Skomsvold er et av de ferskeste eksempelene 

MK: Hva kan dere gjøre for å sikre videre vekst i nettbokhandelen?

KM: Nettbokhandelen har vel noen av de samme utfordringene som den tradisjonelle. Men på nett når vi litt andre lesergrupper. Der er det ikke bare storlesere, men lesere som er yngre og mer tilbudsorienterte. De handler i større grad  på impuls. Først og fremst er  det  avgjørende at lesingen opprettholdes i Norge – for Norge. Vi ser frem til  en boklov som kan bidra til  å opprettholde en stabilitet i markedet. Det vil uansett komme til å være  knivskarp konkurranse. Men det kan som kjent medføre mye positivt.