– NRKs fremtidige troverdighet er avhengig av at de evner å være seg bevisst sitt ansvar som kulturformidler, mener Gabriel Michael Vosgraff Moro (1981).
– Statskanalen må ha en historisk hukommelse, men også tanker om fremtidens blikk på oss som lever i dag og hvordan vi forvaltet vår kulturarv. Hvis ikke NRK gjør denne jobben, hvem skal da kunne forventes å ta ansvaret, sier han. Les mer om forfatternes reaksjoner til at NRK vil snakke mer om enn å vise fram litteratur:
Da NRK uttalte at nedbygging av høytlesningstilbudet er en bevisst og villet politikk, spurte vi forfattere hva de synes om det. Gunnar Staalesen mener at litteraturdiskusjon aldri kan erstatte ren tekstformidling, mens Frode Grytten antyder at NRK-politikken er journalistikk som ideologi. Gabriel Moro henstiller til å se stort på ting, og huske at om noen år er avisene brente, mange av de journalistiske opptakene uaktuelle, mens bøkene fortsatt står i hyllene:
– Hva synes du om at NRK satser på metastoff, heller enn å formidle den rene litteraturen?
– En av de store gledene ved å lytte til for eksempel NRKs
litteraturanmeldelser er at de ofte kombinerer snakk om litteratur med
opplesning fra bøkene. Å høre en forfatter eller skuespiller fremføre
og lese fra en bok har stor egenverdi, og intet medium er mer egnet
til opplesning enn radioen. Uten distraherende bilder eller andre
forstyrrelser kan ordet i sin reneste form tre frem og gi lytteren
unike kunstopplevelser. Det er også viktig å se dette i et historisk
perspektiv. Ingen vil om 50 år være særlig interessert i å høre to
kritikere snakke om litteratur. Det som vil bli stående er
forfatternes stemmer. Tenk for eksempel på disse opptakene av Virginia
Woolf og T. S. Eliot som finnes på youtube og forestill deg at vi i
fremtiden ikke har liknende opptak fra dagens norske forfattere, det
vil være et stort tap: http://www.youtube.com/watch?v=3tqK5zQlCDQ og
– Lærer man godt språk av å lytte til de som kan bruke språket?
– Godt språk er ikke noe man har lært en gang for alle, det krever
kontinuerlig arbeid og oppmerksomhet. Språklige uvaner og klisjeer må
motarbeides hele tiden. Ved å lytte til god litteratur og god bruk av
det norske språk, får vi ikke bare et større ordforråd, det viser oss
også hvor rikt det er på sitt beste. Det oppøver dessuten fantasien
til å bruke ordene på nye måter som utvider verden. Jeg vil si at det
er en kamp å ikke la hverdagsspråket og mediespråket ødelegge det gode
litterære språket. Blant annet derfor er det så viktig å høre våre
beste språkbrukere lese på radio. Litt flåsete sagt: Det er jo ingen
vits å sende en omgang fra tredjedivisjon når man kan oppleve et
Norgesmesterskap.
– Hva kan de skjønnlitterære tekstene bidra med i en ellers travel medieverden?
– Jeg tror folk lengter etter å lytte til språk og ord som vil noe
større enn det daglige gnålet på sosiale medier og journalistspråkets
hule og repeterende klisjeer. Det er lett å tenke at det kjappe og
konfronterende er tidens mantra, men det å bare lytte til en tekst og
ta ordene inn, gjemme på dem, gå rundt og undre over et dikt, har på
sikt en mye sterkere og mer virkningfull effekt enn alt babbelet som
vi glemmer med en gang vi har hørt det.
– Kringkastingsplakaten sier
at NRK skal ivareta norsk kulturarv og språk. Kulturredaktøren sier
klart og tydelig at NRK P2 prioriterer musikk foran litteratur, og
metaprogrammer foran det å vise fram litteraturen. Sett i lys av
kringkastingplakaten: hva tenker du om prioriteringene?
– NRKs fremtidige troverdighet er avhengig av at de evner å være seg
bevisst sitt ansvar som kulturformidler. Statskanalen må ha en historisk
hukommelse, men også tanker om fremtidens blikk på oss som lever i dag og hvordan vi forvaltet vår kulturarv. Hvis ikke NRK gjør denne
jobben, hvem skal da kunne forventes å ta ansvaret?