(Foto: Erlend Aas, Scanpix)
– Jeg er slett ikke sikker på at alt var så mye bedre før, sier Berdahl i en kommentar til Morten Øens utspill i Kulturnytt torsdag 3. januar.
Morten Øen tok i Kulturnytt til orde for at forfatternes lønnsøkning så å si har stått på stedet hvil de siste femten årene, og at vi er som kaffebønder å regne i en bransje som håver inn store summer på vår virksomhet. Øen frykter for at heltidsforfatteren vil forsvinne.
Geir Berdahl er formann i Den norske Forleggerforening og dessuten forlagssjef i Oktober, der Øen gir ut sine bøker. Morten Øen Han har sympati for Øens utspill, men kaller likevel dette en tullesak.
– Vi har de høyeste royaltysatser i verden, i tillegg til at staten støtter bøkene i form av innkjøpsordningen. Så med høye satser vil alle forfattere tjene rimelig godt om også salget er sånn noenlunde. Vi er sannsynligvis det landet med flest heltidsforfattere, sier Berdahl.
Øen mener at det før var vanlig med et salg på rundt 2000 eksemplarer for en roman, og at dette tallet nå har sunket til rundt 500.
– Hvor tar han disse tallene fra? Om ikke lenge vil vi ha et seminar der vi vil se på hvilke konsekvenser den nye bokavtalen har hatt for boksalget. Det er ikke sikkert det står så dårlig til som mange frykter. Om man ikke ser seg blind på de enkelte store opplagstallene vi leser om i avisene, kan man jo spørre seg om 2500 eksemplarer er et godt eller dårlig resultat. Se på en forfatter som Per Petterson, på vårt eget forlag. Han solgte ikke veldig mye før den siste boken Ut og stjæle hester.
Men hva med det såkalte markedet? Å gå inn i en ARK-butikk er som å gå inn i en Narvesen-kiosk, utvalget er mer eller mindre det samme. Da hjelper det ikke at en ansatt står beredskapsvillig foran datamaskinen og tilbyr å bestille den boken du ønsker. Vi vil SE bøkene!
Berdahl er enig i at det er deprimerende å gå inn i mange av dagens bokhandler, men advarer samtidig mot å glorifisere fortiden.
– Hvem har sagt at det var så mye bedre på f.eks. åttitallet? Det var ikke alle bokhandlere som ville ta inn Dag Solstad den gangen. Likevel er det mye vi må se på, blant annet abonnementsordningen, den er for dårlig.
At man ikke tok inn Dag Solstad handlet nok mer om politiske føringer enn om salg. Det var i det minste uttrykk for hva man ikke ønsket å ha i hyllene. En forfatter i dag får stadig oftere høre at markedsavdelingen for lengst har begynt å «selge inn» bøker, og er man ikke en kjent forfatter, kan man spørre seg om det er noen vits i å være med på kampen om de få plassene.
Berdahl er ikke helt enig i denne formuleringen. I hvert forlag jobbes det hardt for at alle bøker skal inn i bokhandelen, man kjemper for én og én bok og betaler bokhandelen godt. Av 170 bøker må man si seg fornøyd dersom kanskje 50 bøker finner veien til hyllene årlig. Og av femten skjønnlitterære forfattere, får man kanskje gehør for åtte av disse. Men er det da for mange bøker, gis det ut flere i dag enn tidligere?
– Det tallet er omtrent det samme.
Berdahl har heller ingen tro på at redaktører generelt forsøker å skape flere bestselgende romaner, da de er seg bevisst at ethvert forlag også må ha den smale litteraturen for å skape den nødvendige bredden.
– Vi må ta en gjennomgang og se på hva vi faktisk selger i forhold til tidligere og om bestselgerne og boklistene har endret seg. Jeg tror nok det er mer krim i dag enn det var før, men alt dette må undersøkes før vi kan gå ut med påstander om salg og endringer i bokmarkedet.
Astrid Nordang
Les også Morten Øens eget innspill fra tidligere i høst – «Fair trade»– på denne siden under kategorien Innspill-utspill.