Ingri Lønnebotn leser helst om morgenen. Og hun liker å lese. Flaks. Som medlem i Det litterære Råd detter det bøker i postkassen hennes praktisk talt hver eneste morgen.
Lønnebotn om forholdet mellom forfatteren og samfunnet
– Hva mener du er forfatterens rolle i samfunnet?
– Vi utgjør et stort kor. (Dante: Likevel skal stemmen svak i klangen forsøke si det sjelen har bevart).
– (Eller, som det står i min utgave av boka: Med røysta då mi mødde sjel du svalar, som bar sin lekam gjennom helheims-trongen.): Hva synes du om de midlene som går til stipend til dette verdenskoret?
– Stipendpotten er for liten i forhold til antall søkere.
– Hva sier dette om statens vekting av den norske litteraturen?
– Om staten mener det er viktig å bevare det norske språket, kommer dette
uklart til uttrykk, i og med at viktige ivaretakere (forfatterne) har høyst usikre levevilkår.
– Bør sosiale kriterier være med på å avgjøre hvem som får stipend og hvem som ikke gjør det?
– Da må ligningsattesten avgjøre …
– Det må den, i følge den holdningen som du her framviser. Men bør den?
– Vi kan ikke intervjue hver enkelt søker, så svaret må bli litt kynisk: En hvilken som helst inntektskilde utover det høyst lønnsomt usikre forfatterskapet, bør oppsøkes. Etter min sølle erfaring er det en vinn-vinn situasjon, siden all erfaring gir en sulten skrivesjel stoff å gnage på.
Lønnebotn om arbeidsmetoden til Det litterære Råd
– På hvilken måte snakker Rådet om litteratur?
– Med våre egne stemmer, naturligvis!
– Hvordan står disse stemmene sammen, i et kor?
– Ulikhetene kommer kanskje best frem i den enkeltes temperament og personlige bakgrunn. Fellesnevneren er en genuin interesse og ydmykhet for det vi samles om, nemlig skjønnlitteratur. Min bakgrunn er bl.a. journalistikk, det speiles noen ganger i utålmodighet over andres omstendelige (og takk for det!) tale. Som vestlending hender det vel også at jeg tar munnen for full når jeg er begeistret. Takk for det også.
– Hva er relevante spørsmål i Rådets samtale om litteratur?
– Kvalitet. Originalitet etc. Her viser jeg til arbeidsinstruksen for DlR som inneholder en rekke punkter vi forholder oss til.
– Hva lærer du om litteratur av å sitte i Rådet?
– Jeg lærer absolutt om litteratur. Samtidig som lesingen gir et overblikk over stemmer og trender i norsk litteratur, gir diskusjonen stadige påminnelser om ulike måter å SE på. Man holdes i age og det er bra.
– Hva vektlegger du når du vurderer kvaliteten på et verk?
– Her er svaret en lang liste som må gjøres kort: Når lampen blinker!
– Kom igjen da, gjør listen litt lengre!
– For å bli i kilowatt-terminologien: Når jeg leser noe som overrasker, gleder, imponerer osv. så kjenner jeg det som om hode og kropp tilføres energi. Jeg blir glad, ja, ladet, og kan gå på dette i lang tid. Slik jeg kan oppleve et maleri, et musikkstykke eller et dikt. Voila! Du
bare vet det.
– Hvordan gjenkjenner du kvalitet?
– Med hode og mage, basert på erfaring og interesse.
– Kan du gi et eksempel?
– Da jeg oppdaget Ingeborg Bachmann ( for tretti år siden!) skjedde det noe. Hun lyste vei. En svensk poet som Eva Kristina Olsson har dette
gåtefulle som trigger leseropplevelsen min. Les for eksempel hennes "Jag bryter hänget" fra 1998. Hun har en egen evne til å kjevle leiven tynnere og tynnere, du kan nesten ikke tro det er mulig. Og Vladimir Nabokov: Hvilken energi!
Lønnebotn om å lese bøker
1. Mitt forhold til å lese: Jeg liker det!
2. Hvordan rådsarbeidet har virket inn på lesevanene mine: Annen lesing må stort sett vente pga Rådets pliktlesing. Jeg får lesetrening, et kjappere blikk.
3. Lesemetode: Jeg er morgenleser. Jevnt fordelt over hele året. Noterer hele tiden.
4. Om jeg leser annerledes som forfatter eller Ingri, enn som rådsmedlem: Som forfatter eller Ingri leser jeg naturligvis bøker jeg føler jeg trenger eller lengter etter. 5. Om jeg kan anbefale en god bok: Mange å ta av, gjerne lyrikk, som Georg Johannesen eller Inger Christensen. Av helt nytt: Helle Helles siste: "Dette burde skrives i nutid", først og fremst pga et høyt språklig nivå. Så enkelt og så vanskelig kan det gjøres.