Aktuelt

Inn i den litterære nåtiden

Oddbjørn Birkeland var en av de modne debutantene da han i 2013 debuterte med På bagsidå av steinane e det heilt stilt. Debuten var skrevet…

Oddbjørn Birkeland. Foto: Niklas Lello

Oddbjørn Birkeland var en av de modne debutantene da han i 2013 debuterte med På bagsidå av steinane e det heilt stilt. Debuten var skrevet på rogalandsdialekt, noe som slett ikke handlet om at Birkeland ikke behersker vanlig rettskriving. Birkeland har bakgrunn i blant annet norsk fra universitetet, og har som lærer vært innom en rekke skoleslag: offentlig skole, folkehøgskole og voksenopplæring, men først og fremst Steinerskolen, der han også arbeidet med skolepolitikk i Steinerskoleforbundet gjennom ti år.

– Jeg mener vi har en luksuriøs språksituasjon i Norge, med flere ulike fullgode varianter å velge mellom, sier Birkeland, som har skrevet på tross av eller på grunn av all undervisningen. 

Jeg har laget en del manus gjennom årene, men vært helt uten et litterært miljø rundt meg og stort sett dypt og tidkrevende engasjert i familie og en spennende jobb, begynner Birkeland. 

– Først da jeg nærmet meg 50, tenkte jeg at nå må jeg ta dette alvorlig før det er for seint, og fikk anledning til å følge både Skrivekunstakademiet i Bergen og årsstudiet i Bø ved siden av jobben. Det førte meg inn i den litterære nåtiden og i kontakt med mange etablerte og kommende forfattere.

– Du var over seksti år da du debuterte. Hvordan opplevde du det?

– Jeg har vel møtt en viss skepsis i debutsammenheng, siden jeg vanskelig kan betegnes som «ung og lovende», men ellers har samarbeidet med forlagene vært meget konstruktivt og positivt.

I fjor, 2019, kom da også andreboka Eurydike snur på Aschehoug forlag, på nynorsk. 

– Med nynorsk bakgrunn faller det seg naturlig å skrive på nynorsk eller rogalandsdialekt, forteller Birkeland, som nå bor i Bærum og fortsetter å skrive. De av leserne som har brukt Skriveloftet på Litteraturhuset i Oslo vil kjenne han igjen derfra. Han har vært å se i skrivesalen. Siden 12. mars har Litteraturhuset vært stengt, bortsett fra Skriveloftet. Men også der er det restriksjoner, noe Birkeland forteller dette om: 

– Jeg har vært nærmest helt isolert i koronatiden, med  en sønne-familie som insisterer på å gå i butikken for meg. 

– Hva gjør isolasjonen med skrivingen? 

– Hva det har hatt å si for skrivingen er vanskelig å si. Jeg har i alle fall skrevet en annen type dikt, så får vi se hvordan de blir tatt i mot.

– Lite tegner på at det er mulig å gå tilbake til den gamle livsstilen når pandemien brenner ut. Det blir kanskje en ny normalitet? Hva var hverdag for deg som forfatter?

– Som lyriker har jeg ingen fast arbeidstid. Det kreative blir vel mest om kvelden (og natta) hjemme i stua. Bearbeidelsen har jeg gjort på Skriveloftet på Litteraturhuset en eller to ganger i uka. 

– Hva vil du dele om metoden din, ut over dette? 

– Jeg skriver så godt som alltid for hånd. Data er et fantastisk hjelpemiddel å bearbeide tekstene med rent teknisk, men det stjeler også mye krefter. Derfor er det viktig for meg å hele tiden skrive ut og vurdere tekstene på papir, det gir ofte helt nye innfallsvinkler, sier Birkeland, og deler et annet tips: Finne seg en skrivegruppe!

– Det har vært viktig for meg å jobbe i et par skrivegrupper, sammen med til dels meget godt etablerte forfattere. 

– Hva er det viktigste du har lært i skrivegruppene dine?

– Det viktigste er å få sett din egen tekst gjennom andres øyne. Vi er veldig forskjellige, og kan gi hverandre betydelig og konstruktiv motbør både når det gjelder tematikk og skrivestil.