«Jeg ghoster de gamle setningene»

– Når jeg står fast, åpner jeg et nytt dokument og begynner å skrive de samme setningene på nytt, men noe av teksten får ikke være med over i det nye dokumentet. Jeg rett og slett ghoster de gamle setningene, sier Lina-Marie Ulvestad Halås (32) i vår serie der vi presenterer nye medlemmer.

Foto: Blunderbuss/Anna-Julia Granberg

– Hvorfor ville du bli forfatter?

Jeg er usikker på når «forfatter» gikk fra å være et ord jeg visste betydningen av til å bli noe jeg så for meg som noe jeg kunne være. Jeg husker at jeg spurte moren min hva «forfatterspire» betød da kontaktlærerne mine i sjuendeklasse på skoleavslutningen sa at jeg var en. Jeg likte å fortelle historier, og det gjør jeg fremdeles. På videregående fikk jeg høre om konseptet «forfatterskoler» og da var fremtiden min på mange måter forseglet. Jeg skulle skrive «på en seriøs måte».

– Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?

– Jeg innbiller meg at jeg husker første gang jeg skrev en historie. Den handlet om min første ridetime, det vil si at jeg må ha vært seks, og jeg tok meg store dramaturgiske friheter. En i familien hadde lærevansker og derfor også en datamaskin jeg fikk låne. De lærte meg hvordan jeg skulle åpne Word, og hvordan jeg skulle lagre dokumentet mitt, et dokument jeg enkelt og greit ga navnet «Hestene 1». Jeg visste imidlertid ikke at det var mulig å fortsette å skrive i samme dokument når en først hadde lukket det, og derfor opprettet jeg dokumentet «Hestene 2» neste gang jeg fikk låne maskinen. Jeg fikk ikke låne den maskinen så ofte, men det ballet på seg med skrivingen etter dette, en skolestil i femteklasse ble til flere skrivebøker fulle av stokkete bokstaver, kvitteringer i bilen ble fylt av viktige plottpunkt. Jeg tegnet en del også, laget lange tegneserier. Tekstene var inspirert av bøker jeg leste og filmer jeg så, trollmenn, rømte fanger, pirater. Jeg rømte inn i andre rom og jeg laget dem selv.

–Hvilke forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?

– Dette er et spørsmål med et svar som forandrer seg hele tiden. Virginia Woolf fikk meg til å like å leke med språket. Cormac McCarthy inspirerte meg til å beskrive det kjente på en fremmed måte. Hvem vet hva som inspirerer den neste. Kanskje Poe? Jeg har blitt veldig interessert i horror i det siste og leker litt med tanken på å utforske den sjangeren litt mer.

Hvilket forhold har du til å stryke tekst?

Jeg unngår det helt. Når jeg står fast, åpner jeg et nytt dokument og begynner å skrive de samme setningene på nytt, men noe av teksten får ikke være med over i det nye dokumentet. Jeg rett og slett ghoster de gamle setningene.

– Leser du andre forfattere når du skriver?

– Ja. Og ser film, jeg ser masse film og mye Netflix. Jeg prøver å finne noe som har samme følelse som det jeg har lyst til å formidle gjennom det jeg jobber med, fordi ofte kommer det en følelse sammen med idéen, eller en lyd, lukt og temperatur.

– Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?

Jeg vil ta imot gode råd fra kloke folk.