Aktuelt

Juridisk spalte

ALAI hadde allerede den gangen som hovedmål å skape en internasjonal avtale for å verne om litterær og kunstnerisk opphavsrett. Arbeidet startet i 1882 og…

ALAI hadde allerede den gangen som hovedmål å skape en internasjonal avtale for å verne om litterær og kunstnerisk opphavsrett. Arbeidet startet i 1882 og året etter ble det første konvensjonsutkastet ferdig i Bern. Samme sted ble i 1884 den første av tre diplomatiske konferanser avholdt, med Norge til stede. På den tredje diplomatiske konferansen i 1886 ble den første konvensjonsteksten vedtatt og Norge sluttet seg til konvensjonen samme år.

Bernkonvensjonen om vern av litterære og kunstneriske verk har blitt endret og revidert gjennom tidene, men er fortsatt den dominerende opphavsrettskonvensjonen på verdensbasis. Her er regler om bl.a. kopiering, oversettelse, vernetid og ideelle rettigheter. I dag er 162 land tilsluttet Bernkonvensjonen som gir rettighetshavere et minimumsvern for sine verk også i andre konvensjonsland. Konvensjonen administreres av World Intellectual Property Organization (WIPO), et byrå i FN-systemet.

Den gjeldende norske lov om opphavsrett til åndsverk m.v. er datert 12. mai 1961. Den har senere blitt endret og revidert for å holde tritt med utvikling og behov, sist sommeren 2005 da det var mye snakk om den nye «mp3-loven».

Nå for tiden har opphavsretten helt andre utfordringer enn på Victor Hugo sin tid: Ny teknikk gjør at tekster kan kopieres og spres nærmeste ubegrenset av «alle». Internett er en enorm fri flyt-sone hvor «alle» kan operere anonymt på tvers av landegrenser. For rettighetshaverne betyr dette at man også kan nå disse «alle». Internett er i seg selv en fantastisk distribusjonskanal for litterære verk om vi bare klarer å gi leserne gode løsninger. En god løsning innebærer at leseren kan laste ned en bokfil og bruke den som om den var en CD, samtidig som forfatteren er sikret royalty og muligheten til å hindre urettmessig kopiering og spredning.

Bokens død blir spådd med jevne mellomrom. Den siste, virkelig store trussel mot Boken var kopieringsmaskinens inntog på 70-tallet. I dag genererer Kopinor store summer tilbake til forfatterne som gruppe. Er det det samme som skjer igjen? Kopinor tilbyr brukerne en ordning som gjør det lett å betale for lovlig kopiering av vernede verk. Vi må bidra til å gjøre det lett å kjøpe litteratur i digital tapning og samtidig jobbe for at forfatterne skal tjene penger. I de kommende forhandlinger med bl.a. NRK vil digital bruk stå helt sentralt.