Kjønnsperspektiv i stipendtildelinger er et svært viktig perspektiv. Dagens Klassekampen tar opp dette i en artikkel under overskriften «Menn er stipendvinnerne». Klassekampens journalist Espevik skriver som riktig er, at 58% av Forfatterforeningens medlemmer er menn. Men det antallet er ikke tilsvarende antallet stipendsøkere, søkerne består altså ikke nødvendigvis av 58% menn. Heller ikke er det slik at det bare er Forfatterforeningens medlemmer som søker om stipend. Antar en likevel at kjønnsfordelingen i Forfatterforeningen kan gi en viss pekepinn om søkermassens sammensetning, altså om kjønnsfordelingen er 58/42 i søkermassen, er menn og kvinner de siste fem årene blitt tildelt arbeidsstipender omtrent på lik linje. Dette er dog i utgangspunktet en ganske overordna telling, som gjør at vi vet litt mindre om hva disse tallene skjuler. Det er for eksempel viktig å se på hva som er årsakene til at kvinner fremdeles i mindre grad enn menn søker om stipend, og kanskje i mindre grad søker seg til et slikt yrke? Men når det er sagt så har det vært flere kvinnelige debutanter enn mannlige de siste årene. Spørsmålet er imidlertid om kvinnene blir værende i yrket? Og blir de ikke det, hva er grunnen? Handler det om at økonomien for alle er svært usikker på dette området, og at det påvirker rekrutteringen av kvinner?
En skal alltid være obs på om goder, og spesielt knapphetsgoder, som stipend blir rettferdig fordelt. I Klassekampens artikkel kan en kanskje få inntrykk av at tildeling av stipend ikke er noe Forfatterforeningen selv følger med på eller har et bevisst forhold til. Vi skulle nok ønske vi hadde mer ressurser å avsette til dette arbeidet, for dette er viktig! Men hvis Klassekampens journalist hadde sjekket Forfatterforeningens grundige gjennomgang og stipendstatistikk fra 2011, ville han ha funnet enda flere interessante parametere. Som hvordan stipend fordeler seg for etablerte og nyetablerte og de forfatterne som har vært forfattere svært lenge, og stipendtildeling sett ut fra representativitet når det gjelder søkermasse, og sjanger. Jeg håper virkelig at Klassekampen følger opp denne artikkelen med flere artikler som går dypere inn i noen av de problemstillingene som reises, og hvor det også er mulig å diskutere hvor lav stipendpotten er og hvordan tiltakspakkene til kultursektoren under korona peker i retning av at kulturpolitikken i Norge mer og mer er blitt næringspolitikk og mindre og mindre kunstpolitikk.
I mellomtiden anbefaler jeg alle å lese den nyanserte artikkelen om stipendtildeling , som tar for seg kjønnsfordelingen og en del andre parametere her: https://forfatterforeningen.no/artikkel/statistikk-over-stipendtildelinger-pa-2000-tallet