Krever at Kulturdepartementet griper inn i strid om vederlagsmidler

Forfatterforbundet har ligget i langvarig strid med andre forfatterorganisasjoner om vederlagsmidler. I februar 2019 ble Forfatterforbundet gitt forhandlingsrett til bibliotekvederlaget. Siden den gang har det…

kk

Forfatterforbundet har ligget i langvarig strid med andre forfatterorganisasjoner om vederlagsmidler. I februar 2019 ble Forfatterforbundet gitt forhandlingsrett til bibliotekvederlaget. Siden den gang har det vært strid mellom Forfatterforbundet og de fire andre skribentorganisasjonene i Norsk forfatter- og oversetterfond (NFOF). 

I april i år bestemte Kulturdepartementet at Forfatterforbundet også skulle få tilgang til Kopinor-vederlaget, som NFOF mottok over 9 millioner kroner av i 2018. Kopinor gjør avtaler om kopiering av åndsverk i skolen, høyere utdanning og stat og kommune, blant annet. Nå har Den norske Forfatterforening varslet at de vil klage på dette vedtaket.

Line Elise Holmboe, som er doktorgradsstudent ved Oslomet, har sett på denne striden utenfra, melder KK. Hun er kritisk til Kulturdepartementets rolle i konflikten og det faktum at partene i konflikten har fått beskjed om å ordne opp på egen hånd. – Dersom Kulturdepartementet nå skyver dette over på organisasjonene, er det spesielt, sier Holmboe, som blant annet forsker på litterære støtteordninger.

NFOF mottar den største andelen av bibliotekvederlaget, som i 2019 totalt var på 126 millioner kroner, men fondet og Forfatterforbundet blir ikke enige om hvor mye sistnevnte har krav på av disse midlene. Til tross for svært omfattende korrespondanse mellom organisasjonene og Kulturdepartementet er tvisten ennå uløst.

Partene har tidligere bedt Kulturdepartementet om hjelp til å løse floken, men de har fått beskjed om at de må ordne opp i dette selv. Holmboe påpeker at måten støtteordningene er organisert på i Litteratur-Norge, er statens ansvar.

– Idet Kulturdepartementet gir Forfatterforbundet forhandlingsrett, så må jo bare Den norske Forfatterforening og de andre organisasjonene forholde seg til det, sier Holmboe. Til KK sier hun at det er problematisk dersom Kulturdepartementet overlater til organisasjonene alene å skulle forsvare de overordnede prinsippene for tilgangen på vederlagsmidlene.

KK skriver videre at Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU) er blant skribentorganisasjonene i NFOF som ligger i konflikt med Forfatterforbundet. Leder Taran Bjørnstad forteller at de verken blir enige om fordelingsnøkkelen eller hvilken kunstnergruppe Forfatterforbundet representerer. Hun sier at det bare er når foreningene har inntakskriterier som hviler på like profesjonskrav, at medlemstall kan benyttes som fordelingsnøkkel mellom kunstnergruppene.

Holmboe sier til KK at dette skaper problemer. – Fram til nå har det vært slik at de organisasjonene som har hatt forhandlingsrett til bibliotekvederlaget, har sett på seg selv som representanter for profesjoner som alle stiller kvalitetskrav som kriterium for medlemsopptak. Slik det ser ut nå, så passer ikke Forfatterforbundet inn i dette bildet, sier Holmboe til Klassekampen.

Forfatterforbundet viser på sin side til loven for bibliotekvederlag. Her står det at «opphavere til verk som disponeres til utlån i offentlige bibliotek, skal ytes vederlag gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet».

Emma Lind (V), politisk rådgiver i Kulturdepartementet, fastholder at Forfatterforbundet og de andre skribentorganisasjonene må gjøre opp seg imellom. Hun skriver følgende i en e-post til KK: «Organisasjonene er ansvarlig for fordelingen seg imellom og forvaltningen av midlene til støtte for visse opphavergrupper. Dette følger av lov om bibliotekvederlag med tilhørende retningslinjer, samt gjeldende avtale om bibliotekvederlag mellom staten og kunstnerorganisasjonene.»