– Dette er eit utanlandsk åtak på det frie ordet i Noreg, som krev merksemd frå høgste politiske nivå. For å leggje til rette for politisk handling må Kripos no gå offentleg ut med namna på dei sikta, og etterlyse desse internasjonalt gjennom ein såkalla «red notice», alt anna ser vi på som uakseptabelt. Det er svært vanskeleg å forstå korfor Kripos sit på namna når dei alt for tre år sidan tok ut sikting.
Det sier styreleder Edmund Austigard i Den Norske Forleggerforening til Bok365.
I forrige uke ba han om et møte med utenriksminister Anniken Huitfeldt for å legge frem krav om at den norske regjering må legge press på Iran for å bidra til å samarbeide i oppklaring av saken.
– Det frie ordet er ein bærebjelke i eit moderne folkestyre. Men også mellom dei mest sårbare rettane me har. No får me vite at staten Iran via sin ambassade hadde som mål å drepe Nygaard fordi han gav ut Salman Rushdies bok «Sataniske vers». Det krev sterk og tydeleg reaksjon på rett politisk nivå, sier Austigard til Bok365. – Legg me NRK sine opplysingar til grunn er dette statsterrorisme. Eit åtak på sjølve grunnlaget for vårt folkestyre bør skremme andre enn det litterære miljøet. Dette er ikkje eit avgrensa åtak på ein enkelt forleggjar, eit enkelt forlag, ein enkelt bransje, eller ei enkelt ytring. Dette er eit åtak på det frie ordet – den viktigaste og mest sårbare retten i eit moderne folkestyre. Retten alle har til å ytre seg fritt innanfor dei grensene loven set. Den Norske Forleggerforening bør derfor ikkje stå aleine i kravet om at saka må få ei løysing.
Også Den norske Forfatterforening er, og har vært, opptatt av attentatet mot William Nygaard.
– Forfatterforeningen er naturlig nok svært opptatt av å ivareta både medlemmenes og våre kollegers ytringsfrihet, slik også vedtektene våre fastsetter. Jeg opplever ikke at Forfatterforeningens engasjement når våre kollegers ytringsfrihet er truet, er svekket. Vi er opptatt av saken til Nygaard. Det er bra den er gjenopptatt, og vi samarbeider gjerne med Forleggerforeningen, Norsk Pen, og de andre skribentorganisasjonene for å bistå der vi kan, sier DnF-leder Heidi Marie Kriznik til Subjekt.
– Thorvald Steen, som var leder i Det norske forfatterforbund den gangen, viser til årsmeldingen fra 1994. Den viser at forfatterforeningen, Rushdie-komiteen og PEN støttet Rushdie og arbeidet mot fatwaen, sier Kriznik.
Årsmeldigen fra mars 1994 avslører at Rushdie-komiteen intensiverte innsamling av midler til et internasjonalt støttearbeid etter attentatet på Nygaard. I tillegg ble et opprop kalt «Trekk drapstruslene tilbake», som forsvarte ytringsfriheten, underskrevet av over 6000 forfattere. Daværende kulturminister Åse Kleveland fikk signaturene i fanget. Styret i Forfatterforeningen stilte også et krav om at den norske regjering skulle arbeide for nedtrapping med handelen av Iran.
– I oppropet som så å si hele den norske forfatterstanden underskrev, sto det blant annet at «Drapsforsøket på forleggeren William Nygaard er en sterk påminnelse om at Nygaard – i likhet med flere tusen andre over hele verden som har bidratt til Salman Rushdies bok «Sataniske vers» – i snart fem år har hatt en «dødsom» hengende over hodet. Fatwaen innebærer en oppfordring til kriminalitet i en rekke land, en oppfordring til drap av mennesker som ikke har gjort seg skyldig i annet enn å forsvare det trykte ord, forsvare menneskets rett til ytring, en av våre mest grunnleggende menneskerettigheter. Den iranske statslederen oppfordring til mord er en provokasjon mot oss alle, uavhengig av nasjonalitet rase eller tro», sier Kriznik til Subjekt.
Det ble også gjennomført et seminar i Stavanger i 1994 i regi av Forfatterforeningen. Dette ble til boken «Retten til fri ytring» på Tiden Norsk Forlag.
Heidi Marie Kriznik sier Forfatterforeningen ikke lar seg true til taushet.
– Jeg kan selvfølgelig ikke uttale meg om det på vegne av alle våre medlemmer. Men som forening lar vi ikke grupperinger skremme oss fra å uttale oss i saker. Selv om William Nygård ikke er en forfatterkollega, men en forlegger, har naturligvis vært mange forfattere støttet ham i etterkant av angrepet i 1993, og det er jeg svært glad for, sier Kriznik til Subjekt.