Årets litteraturkritiker 2020 er Eivind Myklebust (Klassekampen).
Tyra Teodora Tronstad er tildelt kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok 2019: «Flaggermusmusikk», Aschehoug.
Anders Johansen får kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne 2019: «Komme til orde. Politisk kommunikasjon 1814–1913».
Ove Lund er tildelt prisen for beste oversettelse – fra ungarsk av forfatteren László Krasznahorkais roman fra 2008, Seiobo der nede.
Tale til og om Faldbakken ved Hilde Slåtto under utdelingen 5. mars 2020 på Litteraturhuset i Oslo
Medlemmene i Kritikerlaget stemte fire romaner inn på kortlisten til Kritikerprisen for beste norske skjønnlitterære bok i 2019. I alfabetisk rekkefølge er de fire bøkene:
Lars Saabye Christensen: Byens spor. Skyggeboken, Cappelen Damm
Matias Faldbakken: Vi er fem, Oktober
Kjartan Fløgstad: Due og drone, Gyldendal
Jon Fosse: Det andre namnet. Septologien I–II, Samlaget
På denne listen finner vi tre av Norges mest feirede forfattere, og et noe yngre skudd på stammen – som absolutt også har satt sine spor.
Saabye Christensen har skrevet seg selv inn i fiksjonen og har skapt en av sine sterkeste bøker, Fosse sin særegne, repeterende minimalisme har blitt fornyet i storformat, Fløgstads falske og faktiske historier har nådd nye høyder og Faldbakken har kokt i hop en bok som ikke ligner noe annet.
Årets vinner har fra første bok utmerket seg som en særdeles kompromissløs og uforutsigbar forfatter som på et unikt vis evner å speile vår samtid. Hans utforskning av hvordan overskridelse henger nøye sammen med skaperkraft og identitet går igjen i hele forfatterskapet. Hans siste roman smelter dette sammen til en fortelling som gønner på fra første side, og som forvandler seg i takt med at en leser den.
Årets vinner av Kritikerprisen for beste voksenbok 2019 er Matias Faldbakken for romanen Vi er fem.
Samtidskunstneren Matias Faldbakken alias Abo Rasul opplevdes som en gjøkunge i litteraturverdenen da han startet sin forfattergjerning. En gjøkunge som livnærte seg på alle forventningene om hva en roman skal være. For så å spytte ut en rasende, satirisk og vrang litteratur som snudde opp ned på alle konvensjoner rundt den gode smak og den rådende politiske konsensus.
I 2008 ga Øystein Vidnes, kritiker i Morgenbladet, denne beskrivelsen av forfatteren da hans femte bok Unfun Skandinavisk misantropi 3 kom ut:
«Om ein skal samanlikne den norske litteraturen med eit alminneleg klasserom, noko det jo er all grunn til å gjere, så er Abo Rasul problembarnet. Vi kjenner typen. Han er ikkje blant dei som gjer mest av seg, men heller ikkje den som er stillast. Han passar ganske enkelt ikkje inn. Av rektor blir han tildelt spesialundervising og ekstra tilsyn, men han snor seg unna og gjer ting som får nokre av dei andre elevane til å le, nokre til å gispe, nokre til å snøfte og ganske mange til å trekke på skuldrane. Fordelinga av reaksjonar skaper intrikate sosiale mønster. Og utanfor klasserommet, blant dei andre vennane, heilt andre folk enn dei som er i klassa, der er han den smartaste.»
Dette smarte og tiltrekkende viser seg i hvordan Faldbakken evner å skape en uforsonlig konseptlitteratur som unndrar seg en fullstendig tolkning. Men det viser seg også i hans evne til å endre seg, som en kameleon, i takt med tiden han beskriver. 16 år etter debuten skjedde et skifte i forfatterskapet hans da han i 2017 ga ut romanen The Hills under sitt eget navn.
I årets vinnerbok Vi er fem har det aggressive, ekstreme og rabulerende blitt erstattet med en lekenhet med stor L. Det er et stort overskudd i denne romanen. Satiren har fortsatt brodd, men det hånlige blikket har blitt erstattet med en presis humor. Det er en varme for karakterene og et driv i fortellingen. Leseren skal ikke lenger kastes ut med badevannet.
Vi er fem er en mangslungen roman og tar nærmest form som leirklumpen, som med sine mange transformasjoner, er en av hovedkarakterene i boka.
Vi møter den ur-staute Tormod Blystad og kona Siv Danielsen, og etter hvert også deres barn Alf og Helene, og hunden Snusken. De bor i Østlandsbygda Råset, der det seige bygdelivet går sin gang. Boka legger seg tett opp til Thure Erik Lunds dystopiske bygderomaner, samtidig som den er en slags grotesk Rapunsel-fortelling med bibelreferanser. Tormod har siden ungdomstida måttet holde sitt dionysiske alter ego på avstand, men han klarer ikke å stagge sin overskridende utforskertrang, og det er slik den dynamiske leirklumpen blir til. For er det mulig å skape uten overskridelse?
Med sin suverene sans for popkulturelle og litteraturhistoriske referanser har Faldbakken skapt en roman som uavbrutt omskaper seg selv; fra kjøkkenrealisme og eventyrblanding, til Frankensteins, nei unnskyld, til Blystads monster. Faldbakken skildrer karakterene og hverdagslivets tragikomikk like presist som Carl Frode Tiller, og fortellingen har et driv som går enhver krimroman en høy gang, i et vitalt og kroppsnært språk. Her er computerne «hissige», søndagen «forvokst og monstrøs» og «en klem rekker bare et stykke, ikke hele veien inn».
Vi er fem rekker imidlertid helt inn, og er av Kritikerlagets medlemmer stemt frem som fjorårets store leseropplevelse.
Det er en glede og en ære å få lov til å gi Matias Faldbakken årets pris som er et trykk av Øyvind Torseter.