Klokken 10.30 representerte hun Kunstnernettverket. Her er innlegget hennes:
Kjære komitemedlemmer.
Jeg heter Heidi Marie Kriznik, og er leder av Kunstnernettverkets AU. Sammen med meg er Elisabeth Sjaastad, leder for Kunstnernettverkets kunstnerpolitiske utvalg.
Nettverket representerer over 30 000 skapende og utøvende kunstnere i Norge.
Jeg starter med Kap 320, post 55: Kulturfondet har som formål å stimulere til et mangfoldig kunst- og kulturuttrykk. Men når ingen friske midler kommer til, og når fondet, i år, som i fjor, og året før der igjen, ikke kompenseres for den reelle lønns- og prisveksten, rammes og svekkes samtlige kunstfelt og publikums tilgang til kulturopplevelser over hele landet. Som komiteen veit, så gir prisveksten økte utgifter, og for de kunstnerne som turnerer Norges land så har reise og oppholdskostnadene økt, men når de søker Kulturfondet om turne- og virksomhetstilskudd så møter de et Kulturfond som må velge å gi tilskudd til færre søkere enn tidligere eller å gi tilskudd til samme antall, men da langt ifra kunne imøtekomme søkernes reelle behov.
Bekymringsfullt er det også at en stadig mindre del av kulturbudsjettet tildeles på armlengdes avstand gjennom Norsk kulturfond.
Vi viser til merknad og ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad.
Kap 320, post 72: Et representativt og mangfoldig kunstliv er avhengig av rammevilkår som gjør det mulig å rekruttere folk fra alle sosiale lag til kunstneryrkene og å opprettholde og utvikle kunstnerskap over tid. Nettverket verdsetter at antallet stipender ble økt i fjor og at fjorårets økning videreføres i år, men vil understreke behovet for flere stipender, også med tanke på kunstnere som fortsatt sliter i en postpandemi og mangler tilgang på sosiale rettigheter. Se vår merknad, i tråd med budsjettsøknaden fra utvalget for statens kunstnerstipend.
Så kort om Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk: Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper: litterære og visuelle verk, men utvidelsen har ikke ført til økt bevilgning. Vi viser til merknad og ber om ber at bevilgningen øker med minimum 20 %.
For øvrig viser vi til innsendt budsjettnotat og merknadene der. Takk for oss!
Senere på dagen var Kriznik tilbake i høringsalen – denne gang som representant for Forfatterforeningen:
Kjære komitemedlemmer.
Jeg heter Heidi Marie Kriznik, og er leder i Den norske Forfatterforening. Med meg har jeg Elin Øy, generalsekretær. Jeg går til Kap 320, post 55. Det kanskje fremste virkemiddelet for å nå mål om litteraturmangfold og kvalitet, er Kulturrådets innkjøpsordning. Det avspeiles ikke i budsjettet.
Innkjøpsordningen bidrar til at forfatterne sikres forutsigbar inntekt, gjør det mulig for forlagene å utvikle forfatterskap og, ikke minst – ordningen gir leserne bøker i bibliotek. Da innkjøpsordningen ble oppretta i 1965, var et av måla å sikre forfatterhonorar. Kunstnerøkonomiundersøkelsen fra 2015 viste en medianinntekt for skjønnlitterære forfattere på 120.000. Kulturrådets siste delrapport og notat om kunstnerøkonomien viser en medianinntekt på 140.000. Da sier det det seg selv at Kulturfondets innkjøp og honorar har stor betydning for forfattere.
I dag er honoraret på 89.000 for en prosautgivelse og 80.000 for en lyrikkutgivelse. De beløpene følger imidlertid ikke lønns- eller prisvekst, men er avhengige av kulturfondets budsjettrammer. Fra 2018 til nå, har forfatterbetalingen økt med 4.000 kroner. Med indeksregulering ville økningen ha vært tre ganger så stor og utgjort 12000 mer til en forfatter av ei diktbok og 13.000 mer til en forfatter av en prosautgivelse. Når Kulturfondet ikke kompenseres for den reelle lønns- og prisveksten og ingen friske midler kommer til, betyr det, for tredje år på rad, at forfatterbetalingen reduseres. Vi ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med rådets søknad.
Så Kap 320, post 72 Til årets stipendtildeling søkte 410 skjønnlitterære forfattere om stipend fra statens kunstnerstipend og vederlagsfondet. 320 av disse 410 forfatterne fikk avslag. Jeg tillater meg å gjenta det Per Petterson tidligere har sagt, at stipendordningen har vært helt sentral for å bygge opp den styrken norsk litteratur har i dag. Og Zeshan Shakar, som er på toårig arbeidsstipend, har sagt at stipendet har vært helt avgjørende for muligheten til å kunne kombinere skriving med et normalt familieliv.
Vi er takknemlig for at stipendene som ble gitt midlertidig i fjor videreføres i årets budsjett, men vil understreke behovet for flere arbeidsstipend, og viser til vår merknad som er i tråd med budsjettsøknaden fra utvalget for statens kunstnerstipend.
Og så sist men ikke minst Kap. 320, post 74: Norsk Forfattersentrum bidrar til litteraturformidling av høy kvalitet over hele landet og bør styrkes over statsbudsjettet.
Takk for oss!