Fredag 28. mai var Mette Møllers siste arbeidsdag som generalsekretær i Forfatterforeningen.
Les mer her: https://www.forfatterforeningen.no/artikkel/takk-for-innsatsen-mette-moller/
Hun kom til DnF fra en stilling som selvstendig næringsdrivende advokat, etter flere år som advokatfullmektig og advokat.
Heidi Marie Kriznik: Uvurderlig innsats
Heidi Marie Kriznik overtok som DnF-leder i 2017. Hun har, ikke så overraskende, bare lovord å si om Møller.
– Mette har nedlagt et stort arbeid og gjort en uvurderlig innsats for forfattere og Forfatterforeningen. Hun har jobba med tre forskjellige ledere i Forfatterforeningen, lagt til rette for lederarbeidet og delt av sin kunnskap og kompetanse, sier Kriznik.
– Det er ingen tvil om at vi kommer til å merke at vi mister en stor ressurs når Mette går videre, ikke bare når det gjelder ulike typer forhandlinger, alle gode svar om opphavsrett og avtaleverk, analytiske evne og oppfinnsomhet, fortsetter hun. – Og ikke minst hennes strenghet ovenfor forleggere og andre som prøver seg på dårlige avtalevilkår ovenfor forfatterne.
På et mer personlig plan kommer Kriznik også til å savne latteren og humoren. – Den har kommet godt med i disse krevende årene, smiler hun.
– Jeg har løpt mye hit og dit med Mette, og bildet av oss løpende har stadig dukka opp de siste dagene. Mette løper overraskende fort til å være en som sier at hun ikke trener, og jeg som tilsynelatende trener, har jobba hardt for å prøve å henge meg på, og holde tritt. Og sånn har det vært med mangt. Jeg er Mette svært takknemlig for all kompetanse hun har delt. Den tar vi med oss videre, sier Heidi Marie Kriznik.
Sigmund Løvåsen: En bauta!
I årene før Heidi Marie Kriznik overtok var det Sigmund Løvåsen som styrte foreningen i de daværende lokalene i Rådhusgata.
– Enkelte forfattere blir av og til omtalt som «en bauta i norsk litteratur». Dette er et uttrykk som også må kunne brukes om jurister. I hvert fall om én. Mette Møller er en bauta i norsk litteratur.
Det fastslår Sigmund Løvåsen, som var DnF-leder fra 2012 til 2017.
– Hvor mange millioner har Mette gjennom 15 år sørga for at kommer forfatterne og litteraturen til gode? Et antologihonorar blir pressa opp med en tusenlapp, bibliotekvederlaget opp med noen millioner, royaltyen opp et par prosentpoeng. Hvor mange bøker har disse pengene resultert i? spør Løvåsen.
– Forfatterne trenger vaktbikkjer, fastslår han. – Mette har knurra sånn passe i en bransje som til tider viser manglende forståelse for at råvareleverandøren faktisk må ha råd til å produsere råvarer for at det skal bli et ferdig produkt. Hun er streng og rettferdig. Saklighet ispedd temperament.
Løvåsen tror nok ikke at Mette vil få noen litterær pris for sin juristprosa. – Men det er effektiv tekst, sier han, det skal hun ha. Tekster som har gitt oss forfattere mulighet til å ta oss av det mer kunstneriske språket, mulighet til å arbeide under litt mer forutsigbare og sikre kår enn vi ellers ville gjort. Hvordan skal det gå med Forfatterforeningen nå? spør noen. Det spurte folk om da foreninga bytta generalsekretær for 15 år siden også. Det gikk fint. Veldig bra, faktisk. Det kommer til å gå bra nå også. Blant annet på grunn av det arbeidet Mette har lagt ned, sier Sigmund Løvåsen.
Anne Oterholm: Mette var stjernen
Da Mette Møller begynte i Forfatterforeningen for 15 år siden, var det Anne Oterholm som var leder (2005–2012).
– Jeg kan faktisk skryte på meg at det var jeg som var leder i Forfatterforeningen da Mette ble ansatt, smiler Anne Oterholm. – Hun var stjernen som både hodejegere og andre mente vi måtte være forsiktige med å bestemme oss for. Det var ikke det at hun var for dårlig, det var det at hun var for god: I bunn og grunn utenfor Forfatterforeningens liga. Hvilket betydde at de ikke trodde hun kom til å ville bli værende, det var for mye stort og smått og i alle retninger. Ingen er i tvil om at Mette er jurist og advokat, men ikke A4 med ønske om 14 timers arbeidsdag og tilbud om partnerskap i store firmaer. Mette bryr seg om, og nyter kunst og kultur. Og visste lenge før hun begynte i Forfatterforeningen at om dette skal skapes, så behøves rammer. Forfatterforeningen trengte en jurist med kompetanse på opphavsrett, men Forfatterforeningen trengte også en masse annet. En av de beste i klassen i matte på barneskolen, som hadde den peneste håndskriften, svømte fortest, og var dritgod til å spille klarinett og begynte på musikkonservatoriet etter videregående, og som nå har vært femten år i Forfatterforeningen. Det er gøy å jobbe sammen med Mette. Alle notatene vi skrev og høringsuttalelsene og kontraktene. Mette begynte på det som hadde mest formell karakter, og jeg på det andre. Fram og tilbake mellom kontorene. Det ble en stående greie at enkelte eposter måtte innom meg før de ble sendt ut, så skulle jeg gjøre dem liksom mykere … Motsatt skulle Mette formalisere mine. Alt var i prosess. Vi diskuterte Kopinor (det var Mette som kunne, jeg som lærte), snekret sammen strategier, forhandlet. Norwaco lærte jeg meg aldri, Mette var for god. Det virket meningsløst å begynne å lære seg det hun kunne på rams. Mettes skikkelighet. Etterrettelighet. Humor. De fantastiske middagene med alle fire fra kontoret hjemme hos Mette hver eneste august. Alt som var dønn alvorlig. Alt som ikke var det. Mette hadde med seg en kompetanse inn i Rådhusgata som ingen andre hadde. Som ingen valgte ledere har. Men, kjære Mette, nå gleder jeg meg til å gå på tur!
Velkommen til Elin Øy!
Den nye generalsekretæren i DnF, er ingen ringere enn Elin Øy. Hun er i dag konstituert som direktør i Bokhandlerforeningen.
– Jeg gleder meg til å være med å jobbe for gode økonomiske og politiske rammevilkår for forfatterne og for skjønnlitteraturen, sier Elin Øy. – Både bokformat og salgskanaler er i sterk utvikling og det er viktig at forfatternes interesser blir ivaretatt på en god måte.
Les mer om Elin her: