Heidi Marie Kriznik – her sammen med Knut Alfsen fra Kunstnernettverket.
Først uttalte hun seg som DnF-leder:
Kjære komitemedlemmer, takk for at vi fikk komme. Mitt navn er Heidi Marie Kriznik, jeg er leder i Den norske Forfatterforening. Ved siden av meg har jeg generalsekretær Mette Møller. Vi viser til innsendt høringsnotat.
Jeg går først til kapittel 320, post 55, bevilgningen til Norsk Kulturfond. På litteraturavsetningen ligger blant annet innkjøpsordningene – et av de viktigste litteraturpolitiske virkemidlene vi har. I 2015 ble e-bøker innlemma i ordningene, i tillegg til 703 innkjøpte papirbøker, kjøpes det altså inn 70 e-boklisenser.
Det er selvfølgelig alltid innholdet, og ikke formatet av boka, som er avgjørende, derfor er det bra at leserne får tilgang til det formatet de vil ha. Digital utvikling og tilgjengeliggjøring er fremheva i årets statsbudsjett og ved flere anledninger av kulturministeren, men nå risikerer vi altså at samtidslitteraturen forsvinner ut av folkebibliotekenes digitale samlinger. Ebok-lisensene har i dag en varighet på 5 år, og de eldste utløper i 2019. Å forlenge disse, handler om at alle folkebibliotek, uansett kommuneøkonomi, skal kunne tilby norsk samtidslitteratur til alle sine lesere digitalt, også etter fem år. Kulturfondet ba om 10 millioner friske midler til digital utvikling, men fikk kun en generell prisjustering. Det bekymrer oss.
Så til kaåpittel 321 Kunstnerformål, post 73 og 74. Stipend er et knapphetsgode og vi er glade for 37 nye stipendhjemler og en 3.2 prosentsøkning av stipendbeløpet. Nå må veksten formaliseres. Sosial og økonomisk bakgrunn har innvirkning på hvem som kan eller tør velge kunstneryrket. Kulturmeldingens ord om mangfold i deltakelse må følges opp med friske midler sånn at samtida og framtida kan få oppleve den kunsten som trolig ikke ville vært skapt uten den fordypningen kunstnerstipendene kan gi.
Etter Kriznik slapp DnFs generalsekretær Mette Møller til med en kort kommentar om privatkopieringskompensasjon:
I den reviderte åndsverkloven som ble satt i kraft 1.7.2018 ble gruppen av rettighetshavere som ble dekket av ordningen UTVIDET til også å omfatte opphavere til hhv litterære verk og visuelle verk.
Det er bra at også forfatterne nå får en andel av disse midlene. Men det er overraskende at vederlaget står helt stille. Ja, det er justert for lønns- og prisvekst, men det er ikke justert for at flere skal inn i ordningen. Flere som skal dele på samme beløp, betyr at kunstnergruppene må sloss seg imellom. (Det kjennes langt bedre å kreve penger av dere enn av kunstnerkollegaer.)
Som et minimum viser jeg til at Stortinget for 2019 økte bevilgningene til Fond for lyd og bilde med 10 %. Dette må dere kunne matche i bevilgningene til Norwaco som via sine 35 medlemsorganisasjoner fordeler midlene etter individuelle prinsipper. Alt annet vil være urettferdig!
Senere uttalte Kriznik seg også som medlem i Kunstnernettverkets kunstnerpolitikkutvalg sammen med Knut Alfsen, medlem i arbeidsutvalget. Nettverk representerer 19 landsomfattende kunstnerorganisasjoner som samla har rundt 30 000 medlemmer.
Vi viser til innsendt høringsnotat og starter med å kommentere kapittel 320, post 55, Norsk kulturfond. Det dreier seg om det frie kunstfeltet, om produksjon, framføring og visning. Eksempelvis har de kunstnerstyrte visningsstedene på det visuelle feltet fra før kritisk lav finansiering, og trenger økt støtte. Og støtteordningene til fri scenekunst, enten det er prosjektstøtte eller støtte til kunstnerskap, har vært mye diskutert i det siste. Og det er ingen tvil om at rammene er for små og at presset på ordningene har økt med langt flere etablerte og kvalifiserte søkere enn bare for noen år siden. Og profesjonelle musikkproduksjoner på høyt nivå i det ikke-institusjonelle feltet er også avhengig av kulturrådets støtte. Og når fondet i realiteten knapt nok kompenseres for lønns- og prisvekst, og ingen friske midler kommer til, rammes samtlige kunstfelt.
Og så er det kapittel 321, post 73 og 74 Kunstnerformål. Stipend er et av de aller viktigste kunstpolitiske virkemidlene, og vi er selvfølgelig glade for 37 nye stipendhjemler, og at stipendbeløpet øker med 3,2 prosent – og håper dette er et første tegn på det Kunstnernettverket ber om – at stipendene og garantiinntekten knyttes til en lønnsvekstmekanisme. Det handler ikke bare om bedring av kunstnerøkonomien, men også om hvilket ytringsmangfold vi ønsker.
