Som leder i Forfatterforeningen sa hun bl.a. dette i møtet med familie- og kulturkomiteen:
I år søkte over 400 skjønnlitterære forfattere stipend fra statens kunstnerstipend og vederlagsfondet. 280 av disse forfatterne fikk avslag.
«Jeg hadde ikke hatt sjans uten arbeidsstipendene», sa Per Petterson til avisa Morgenbladet i fjor, og la til hvor sentral stipendordningen har vært for å bygge opp den styrken norsk litteratur har i dag. Zeshan Shakar, som fikk toårig arbeidsstipend i år, sa nylig at for han har stipendet vært helt avgjørende for muligheten til å kunne kombinere skriving med et normalt familieliv.
Forfattere flest, etablerte, som nyetablerte, har en uforutsigbar økonomi. En forfatter kan bruke mange år på en bok, og inntekten for boka må deles på de åra det tar. Det tilsier lav årsinntekt. Få forfattere oppnår et stort salg. Arbeidsstipend er uvurderlige med tanke på langsiktig utvikling av litteratur i Norge. Men det er et knapphetsgode, og antall arbeidsstipend for skjønnlitterære forfattere har vært uendra i 15 år.
Jeg er bekymra for at vi kan gå glipp av litteratur og at bare de som har vokst opp med en relativ økonomisk sikkerhet tør satse på å bli skjønnlitterær forfatter. For å sikre mangfoldig litteratur må det legges til rette for at folk kan skrive, uavhengig av bakgrunn. Jeg viser til merknad der vi ber om 350 nye hjemler, og en lønnsvekstmekanisme.
I Prop-en slås det fast at litteraturen står i en særstilling som bærer av norsk språk og skriftkultur, og at det fremste virkemiddelet for å nå mål om litteraturmangfold og kvalitet, er Kulturrådets innkjøpsordning. Det avspeiles ikke i budsjettet. Innkjøpsordningene er under press. Og når en ser budsjettforslaget kan det synes som at den avgåtte regjeringa ikke forsto betydninga kulturfondet har for de frie midlene og ikke minst for innkjøpsordningen. At Rådet er et armlengdes organ, betyr ikke at ikke politikerne kan prioritere innenfor budsjettsøknaden til Rådet. Det er gjort tidligere, og det ga et felles eierskap om viktige kulturpolitiske ordninger, og viste at politikere tar Kulturrådets råd på alvor samtidig som de skaper tydelig politisk avtrykk.
Norsk kulturfond fikk kun 2 % økning. Vi ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med rådets søknad, i tillegg til utvidelse av sakprosaordningen og tilskudd til de øvrige innkjøpsordningene.
På vegne av Kunstnernettverket sa Kriznik blant annet dette til kulturkomiteen :
Kunstnernes inntekt er utfordrende og utgjør ofte et lappeteppe av ulike småjobber og enkeltoppdrag. Pandemien har til gagns vist oss hvor sårbar kunstnerøkonomien er. Det er behov for en reell styrking av kunstnernes økonomiske kår. Stipend er et helt avgjørende virkemiddel for å oppnå dette. Stipendene går direkte til de som skaper og utøver kunst, og kommer alle kunstnergrupper til gode. Men stipendkomiteene på alle kunstfelt erfarer hvert år, hver stipendrunde, å måtte velge bort en rekke høyt kvalifiserte kandidater. 90 % av de kunstnerne som søker statens kunstnerstipend får avslag. Utvalget for statens kunstnerstipend melder om det samme, og vektla i sin budsjettsøknad et behov for 350 nye faste stipendhjemler i 2022. Kunstnernettverket støtter dette i vår merknad.
Kulturfondet har som formål å stimulere til et mangfoldig kunst- og kulturuttrykk. Men det kan synes som den avgåtte regjeringen verken har forståelse for kulturfondet og de frie midlene eller det faktum at når ingen friske midler kommer til, rammes og svekkes samtlige kunstfelt. I år, som i fjor, ble fondet knapt nok kompensert for lønns- og prisvekst. Kulturfondets betydning må tydeliggjøres. Nettverket viser til merknad og ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på 100 millioner.
I møtet med forsvars- og utenrikskomiteen sa Kriznik blant annet:
Kunstnernettverket samler 19 organisasjoner som representerer skapende og utøvende kunstnere i hele Norge, det tilsvarer om lag 30 000 medlemmer. Nettverket arbeider med kunstnerpolitikk, med særlig vekt på kunstneres inntektsforhold, sosiale rettigheter, stipend, vederlag og opphavsrett.
Kunst og kulturlivet har alltid vært prega av internasjonal samhandling. Kunstnere henter impulser fra utenlandske kunstnere og internasjonalt samfunnsliv, de samarbeider med kunstnere fra andre land, og pleier internasjonale nettverk og oppholder seg i utlandet i kortere eller lengre perioder. Det betyr noe for kunstnere å nå ut.
Å satse offensivt og tilrettelegge for at norsk kunst når ut utenfor landets grenser, bidrar til vekst og utvikling, men også til dialog og nye møter mellom mennesker på tvers av landegrensene. Det er god kulturpolitikk og god utnyttelse av de investeringene som gjøres nasjonalt.
Det utvikles sterke kunstnerskap i Norge som i større grad kan løftes internasjonalt. Å styrke Norwegian Arts Abroad sikrer kunnskap om kunstfeltene sine behov, nødvendig maktspredning på kunstfeltet og sikrer at det langsiktige arbeidet videreføres. Kunstnernettverket støtter NAA sin merknad, og foreslår at kap. 115 post 70 Kultur og informasjonsformål økes til 60 millioner kroner. Dette er en dobling av dagens avsetning, men fortsatt langt under 2013-nivået da kap. 115 var på 97 millioner kroner. Utenriksdepartementet sine kulturmidler har blitt kraftig redusert siden 2013, og ansatte med kunstkompetanse på utestasjonene har blitt færre. Det samsvarer dårlig med intensjonene i kulturmeldingen.
Kunstnernettverket vil ha en helhetlig, langsiktig og forpliktende satsning som ivaretar de ulike forutsetningene og behovene forskjellige kunstfelt har. Og en økning i frie søkbare midler til norske kunstnere som arbeider internasjonalt.