Forfatterforeningen vil også sende et skriftlig innspill, men mandag var dagen for muntlige innspill. Her ble betydningen av skolebibliotek fremhevet av mange.
I sitt skriftlige innspill vil Forfatterforeningen blant annet peke på betydningen av å ivareta forfatterøkonomi og politiske rammevilkår for å kunne gi leserne, og de som skal bli lesere, et variert litteraturtilbud.
Her er det muntlige innlegget som ble holdt av DnF-leder Heidi Marie Kriznik:
Takk for invitasjonen og takk for at dere lager en leselyst-strategi. Forfatterforeningen vil sende inn skriftlig svar på spørsmålene stilt i invitasjonen til dette innspillsmøtet. Her vil jeg peke på betydningen av skjønnlitteraturens plass i skolen og formidlingen av den. Ifølge Joron Phil, professor ved OsloMet er rik tilgang på litteratur avgjørende for elevenes lyst til å lese, og å gå inn i den verden litteraturen tilbyr. Skolen er det stedet som treffer alle barn og unge, og er det stedet som kan virke utjevnende på klasseforskjeller. Fafo-rapporten Går fattigdom i arv? viste at forskjeller i lesing var knyttet til klasse og migrasjonsbakgrunn. Hvis skjønnlitteraturen havner i periferien i skolen og primært blir et verktøy for å kunne krysse av for læringsmål, kan det komme i veien for en leselyststrategi. I en studie fra 2020 så skoleforskerne Ida Lodding Gabrielsen og Marte Blikstad-Balas på hvilken rolle skjønnlitteraturen spiller i norske klasserom. Forskerne hadde tilgang til 178 timers videoopptak fra norsktimene i 47 forskjellige åttendeklasser, og fant at skjønnlitterære tekster dukket opp i bare 72 av de 178 timene. Bare åtte av de 72 timene som ble viet til skjønnlitterære tekster gikk med til litterære samtaler. I de øvrige timene ble skjønnlitteratur redusert til et verktøy for å oppnå andre læringsmål. Studien viste også at Læreboka har enorm definisjonsmakt, da så å si alle skjønnlitterære tekstene kommer fra en lærebok. Et stort problem med økt resultatorientering er at skolen risikerer å konsentrere seg mest om det som skal måles. Læreplanen for Kunnskapsløftet som gjaldt fra 2006 endra måten litteratur ble benytta i norskfaget, ved at det ble lagt mer uttalt vekt på ferdigheter. I Kunnskapsløftet 2020 er det nedfelt å redusere antall kompetansemål, men det er fortsatt et stort fokus på resultatorientering. Forfattere på skolebesøk melder tilbake om lærere som ber dem tilpasse opplegget til det som står i læreplanen, slik at læreren i neste omgang kan kvittere ut ferdighetsoppnåelse. Med all respekt for lærere, arbeidsmengden de har, og målstyringen de blir underlagt: Hvis skjønnlitteratur reduseres til «ferdighetsoppnåelse i litterære virkemidler», så svekker det lysten til å lese. I kunnskapsløftet 2020 er skjønnlitteratur nevnt bare en gang under kjerneelementene i læreplanen, og da som en delsetning under kjerneelementet Tekst i kontekst. Skjønnlitteraturen må gis større verdi i skolen hvis vi vil at unge skal lese. Forfattere som har vært på besøk i skolen, gir tilbakemeldinger om at skjønnlitteraturen, fortellingen, samtalene om litteratur og det å skrive ser ut til å vitalisere elevene, gir dem lyst til å diskutere og snakke om mellommenneskelige forhold, om seg selv og det samfunnet de lever i, og ikke minst gir det elevene lyst til å skrive – og å lese.