Regjeringen foreslår en økning på 37 nye stipendhjemler gjennom Statens kunstnerstipend (SKS). Det er et historisk løft for et av de viktigste kunstpolitiske virkemidlene vi har. De statlige stipendene bidrar til at det skapes frie kunstneriske ytringer som styrker og vitaliserer demokratiet, og at befolkningen får tilgang til et stort mangfold av kunstopplevelser. Utvalget for SKS ser et stort behov for videre opptrapping i årene som kommer.
- Kronikken har tidligere stått på trykk i Dagsavisen og på Kulturrådets nettside.
Kunstnerstipendene betyr at enkeltkunstnere får mulighet til å fordype seg i sitt kunstneriske arbeid med utgangspunkt i prosjekter de selv definerer. Slik representerer stipendene kunstnerpolitikkens grunnforskningsmidler. Kunstnere fra mange kunstfelt får en arbeidssituasjon som gir rom for å utforske og utvikle et bredt spekter av kunstneriske uttrykksformer. Den kunstneriske forskningen er mulig fordi kunstnere sikres en viss inntekt i en kortere eller lengre periode og slik får økonomisk frihet til å vie seg til sitt kunstneriske virke. De ulike stipendordningene er utformet for å bidra til utvikling i ulike faser av kunstnerskap, fra stipend til nyutdannede til stipend til seniorkunstnere. Den kunstneriske utviklingen er ikke begrenset til de første etableringsårene. Et arbeidsstipend er i dag på 268 222 kroner per år. Beløpet foreslås nå økt med 8 600 per år til totalt 276 805 kroner. Stipendet er ikke ment å skulle utgjøre noen full lønn, men å gi en økonomisk bunnplanke å stå på, for å kunne virke som kunstner i en betydelig del av arbeidstiden.
Det å være et kultursamfunn innebærer at vi holder oss med en kunstnerstand som står fritt til å utforme sine kunstnerskap. Kunstnerstipendene legger til rette for frie, kunstneriske ytringer som styrker og vitaliserer demokratiet. Kunstfeltet spiller en sentral rolle i å bearbeide, problematisere, dokumentere, analysere og kritisere ulike sider ved samfunnet vårt. Kunsten bidrar til økt forståelse av vårt eget og andres liv, av vår fortid, samtid og framtid og av verden som omgir oss. Kunst kan gripe inn i og skape endring i enkeltliv og større samfunnsstrukturer. Slik handler det å utvikle nye kunstneriske uttrykk om noe mer enn de konkrete verkene som skapes. Det handler om å bidra til en utveksling av ideer, meningsinnhold, verdier og følelser. Slik er kunstnerstipendene viktige for å bidra til innhold og innfallsvinkler i samtaler om spørsmål som berører livets og samfunnets ulike sider. Derfor er det avgjørende at vi som samfunn har et mangfold av kunstneriske ytringer å forholde oss til. Stipendordningene bidrar til kunst som ellers ikke ville blitt skapt og til å bygge et bredt spekter av kunstnerskap. Dette betyr at samtidens og framtidens publikum får tilgang til kunstneriske opplevelser som trolig ikke ville vært skapt uten den muligheten til fordyping som gis gjennom kunstnerstipendene. Ensretting og standardisering vil i ytterste konsekvens være skadelig for demokratiet. Det er av særlig verdi for samfunnet at kunstnerstipendene bidrar til å motvirke dette.
Kunstnerstipendene er i dag et knapphetsgode. En liten andel av de som søker stipend slipper gjennom nåløyet. Kun de som ansees for å være de aller beste på sine kunstfelt mottar stipend. Behovet for flere kunstnerstipend må sees i sammenheng med endrede arbeidsvilkår på de ulike kunstfeltene. Utøvende kunstnere som f.eks. skuespillere har gått fra en tilværelse med høy grad av faste ansettelser til et arbeidsliv preget av frilansoppdrag. Det samme kan man se blant musikere. Hva slags kår har norsk kunstfilm i dag? Hvordan virker nye digitale salgs- og formidlingskanaler inn på ulike kunstnergruppers økonomiske kår og mulighet for langsiktig fordypning? SKS kan ikke veie opp for alle disse endringene, men stipendene bør helt klart ses i sammenheng med alle disse utviklingstrekkene. Utvalget for SKS søkte i år om totalt 105 nye stipendhjemler fordelt på Arbeidsstipend for yngre kunstnere, Arbeidsstipend, Stipend for etablerte kunstnere og Stipend for seniorkunstnere. Foreslått økning på 37 nye stipendhjemler er et viktig bidrag til å utvikle stipendordningene slik at de i større grad kan gjenspeile endringer og behov i en del kunstfelt. Regjeringen viser med dette kulturpolitisk vilje til å underbygge et av de aller viktigste kunstpolitiske virkemidlene.
Utvalget for SKS setter stor pris på de siste års økninger i stipendbudsjettene, der særlig Venstre og KrF har stått i kampen for kunsten i budsjettforhandlingene. Vi ser imidlertid at behovet for videre opptrapping er stort, og håper derfor årets økning er del av en flerårig opptrapping av et kunstpolitisk virkemiddel som synes å bli viktigere og viktigere. Dette handler ikke isolert om bedring av enkeltkunstneres levekår, men om Norge som kulturnasjon, hvilket ytringsmangfold vi ønsker og hvilket kunst- og kulturtilbud vi ønsker at publikum skal ha tilgang til i hele landet.