– Kulturloven var opprinnelig en del av «Kulturløftet» under Stoltenberg II-regjeringen, men dessverre tyder mye på at loven ikke har fungert som man håpet. Den er veldig overordnet og generell, og stiller få konkrete krav. Dette skal vi gjøre noe med nå, sier Trettebergstuen.
– Vårt mål er at alle – uansett hvor du bor og bakgrunnen du har – skal kunne ta del i kulturlivet. Skape kultur – og selv oppleve kultur. Det gir rike og levende lokalsamfunn hvor det er godt å bo. Skal vi nå målene og legge grunnlag for et enda mer livskraftig, mangfoldig og inkluderende kulturliv over hele landet, må vi ta grep, fortsetter Trettebergstuen.
– Derfor setter regjeringen i gang et av de kraftigste virkemidlene vi har, ved å forsterke lovverket. Vi mener forslaget vil bidra til ytringsfrihet og til å bygge demokratisk infrastruktur, til beste for både kultursektoren og innbyggerne, sier kultur- og likestillingsministeren.
– Det gjøres veldig mye godt arbeid i kultursektoren i kommuner og fylkeskommuner rundt i hele landet, men en del steder ser vi at kulturfeltet får liten oppmerksomhet i planarbeidet. Kultur kan da bli et politikkområde som anses for å være lite nyttig og viktig for samfunnsutviklingen. Dette kan vi ikke risikere, sier Trettebergstuen.
Tre grep er sentrale i forslaget til endringer av kulturloven:
- Kulturloven forankres i Grunnlovens infrastrukturkrav, som er det ansvaret myndighetene har for å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. På denne måten understreker vi at kulturpolitikk er en viktig del av den demokratiske infrastrukturen.
- Armlengdesprinsippet lovfestes. Hvis kunsten og kulturen skal oppfylle sin samfunnsoppgave, må den være fri. Det viktigste vi kan gjøre er derfor å sørge for gode og målrettede ordninger for kultursektoren, som forvaltes etter prinsippet om armlengdes avstand fra politiske myndigheter. Det første elementet ligger allerede i loven – og i statlige, fylkeskommunale og kommunale kulturbudsjetter. Det andre foreslår vi nå å lovfeste.
- En ny lovregel der formålet er å få kulturfeltet «opp på bordet» i planprosessene. Målet er å få kommuner og fylkeskommuner til å ta aktivt og bevisst stilling til situasjonen og behovene på kultursektoren, slik at de kan vurderes opp mot andre områder og andre behov.