– Det er veldig viktig at vi har tiltak og ordninger som kan bidra til å utvikle kunstnerskap. Innenfor kunstnerpolitikken er både de ulike typer arbeidsstipend og garantiinntektsordningen sentrale virkemidler i den sammenheng, sa kulturminister Anniken Huitfeldt til DnFs nettsted etter en pressekonferanse på tirsdag. Det var på Dramatikkens Hus at hun holdt en tale som, i følge invitasjonen, skulle oppsummere året som har gått, og orientere om framtidsplaner. Etter et skummelt anslag av et barneteater, viste statsråden en Power point-presentasjon hvis hovedpoenger var "kulturdepartementet har stø kurs mot 1% av statsbudsjettet", og at det handler om å utvikle kunstnerskap, men også å få kunsten "ut til alle". Etter presentasjonen fikk vi et intervju om litteratursiden av kulturpolitikken til den sittende regjering:
– I talen din under pressekonferansen snakket du om det å utvikle kunstnerskap. Garantiinntekt er en type støtte som kan være med på å utvikle kunstnerskap. Hva slags strategi har KUD for GI?
– Det er veldig viktig at vi har tiltak og ordninger som kan bidra til å utvikle kunstnerskap. Innenfor kunstnerpolitikken er både de ulike typer arbeidsstipend og garantiinntektsordningen sentrale virkemidler i den sammenheng. Som kjent er billedkunstnerne og kunsthåndverkerne de kunstnergrupper som utgjør den alt vesentlige andelen av de som mottar GI. Vi arbeider nå i KUD med en stortingsmelding om visuell kunst. I den forbindelse vil også spørsmål knyttet til disse ordningene bli berørt – og vi har god kontakt med kunstnerorganisasjonene i denne prosessen.
– Det har vært kritiske røster mot GI, både fordi man er redd GI misbrukes eller ikke virker etter hensikten, likevel er GI kanskje det eneste virkemiddelet som satser på lange kunstnerskap, mer eller mindre uavhengig av markedet. Hva tenker kultuministeren om dette?
– Som sagt tror jeg det er viktig at vi har flere typer ordninger og virkemidler – både fordi kunstnerne ikke er en ensartet masse, og fordi ulike tiltak kan stimulere en kunstnerisk utvikling og et kunstnerisk virke på ulike måter avhengig av hvor man er i sitt kunstneriske livsløp og karriere.
– Det finnes de som kaller GI-ordningen en fattigdomsfelle. Hvis det er sånn, hva gjør man med det; avvikler man eller utvikler den?
– Tanken bak dette systemet var at GI-ordningen også skulle stimulere mottakerne til økt innsats og økt egeninntekt. Departementet har ganske nylig mottatt et brev undertegnet av alle kunstnerorganisasjonene der de samlet stiller seg bak ordningen. Vi vil se nærmere både utformingen av denne ordningen og de andre virkemidlene vi har innenfor kunstnerpolitikken.
– På det overordnede plan er vel dette et av flere spørsmål rundt forholdet mellom forfatterskap eller enkeltprosjekt, mellom lang- og kortsiktighet. Hva slags politisk strategi har dere på forholdet mellom langsiktighet og kortsiktighet i litteraturen?
– Politikernes oppgave er å bidra til gode rammevilkår for kunsten. Vi vet at forfatterskap utvikles over tid. For forfatterne er det viktig å ha forutsigelige inntektsforhold. Arbeidsstipend er ett virkemiddel her, men jeg vil også nevne innkjøpsordningene og bibliotekvederlag. Det er Norsk kulturråd som har det daglige ansvaret for å følge opp de direkte, statlige litteraturpolitiske virkemidlene og identifisere eventuelle utfordringer.
– Under talen din stilte du spørsmålet om skjønnlitteratur for barn. Du introduserte tanken om å kjøpe inn færre titler, og gi mer støtte til enkelte bokprosjekter. Er det sånn at dere vil vurdere å slanke innkjøpsordningen for skjønnlitteratur for voksne også, for å gi flere arbeidsstipender eller prosjektstipender?
– Innkjøpsordningene for litteratur forvaltes av Norsk kulturråd. Kulturrådet har i de siste tre årene vært bekymret for utviklingen i antall påmeldte bøker til innkjøpsordningen for skjønnlitteratur for barn og unge. I samråd med Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Den norske Forleggerforening og Norsk Forleggersamband vil Norsk kulturråd ta saken opp til drøfting for å finne en måte å balansere titteltall og midler avsatt til ordningen. Kulturrådet er opptatt av å beholde ordningen som en automatisk, åpen ordning, men ser at det kan være behov for en form for midlertidig innstramming i antall påmeldte titler.
– Kulturdepartementets oppgave er balansert forvaltning av et sett av virkemidler, som justeres i samsvar med løpende og fremtidige behov. Jeg har nå tatt initiativ til en helhetlig utredning om de litteraturpolitiske virkemidler, for å se om de fortsatt er effektive eller må justeres.