Énboksregelen betyr at du som forfatter i utgangspunktet kun kan melde på én bok for voksne og én bok for barn og unge til innkjøpsordningene for skjønnlitteratur hvert kalenderår.
Flere forfattere har fått mail fra forlagene sine om at de må varsle hvis de medvirker i f.eks. antologier samtidig som de utgir f.eks. en roman.
Heldigvis betyr ikke innskjerpingen kroken på døra for norske antologier. Hvis forlagene er flinke til å søke i forkant, skal det være relativt enkelt å få dispensasjon.
Les mer om reglene her: https://www.kulturradet.no/stotteordning/-/vis/innkjopsordning-ny-norsk-skjonnlitteratur
– Ja, det stemmer at énboksregelen i de skjønnlitterære innkjøpsordningene også gjelder om man deltar med en tekst i en antologi i tillegg til å ha en egen utgivelse, sier Anne Oterholm. Den tidligere DnF-lederen er rådsmedlem og leder for faglig utvalg for litteratur i Kulturrådet.
– Dette er ikke nytt, understreker Oterholm, – men dette er et punkt i retningslinjene som kanskje ikke har blitt håndhevet helt konsekvent tidligere. Når det snakkes om en innskjerping av retningslinjene på dette punktet, betyr ikke det at retningslinjene er endret, men at en forsøker å få til en mer konsekvent håndheving. Det samme gjelder i og for seg punktet i retningslinjene som understreker at bøkene i de automatiske innkjøpsordningene skal leveres på utgivelsesdato til Biblioteksentralen, og senest innen 14 dager etter utgivelsesdato, og at om ikke dette skjer vil Kulturrådet anse påmeldingen som trukket. Dette er absolutt ikke et nytt punkt i retningslinjene, men fordi det er viktig for denne ordningen at leserne og bibliotekene får bøkene inn i hyllene sine når disse er utgitt, så vil håndhevingen bli strengere enn den har vært.
Anne Oterholm orienterer videre:
– Fra Kulturrådet er det sendt ut informasjonsbrev om innkjøpsordningene etter at retningslinjene ble revidert. Når det gjelder énboksregelen understrekes kun det som er nytt. Det nye er at det nå er blitt to innkjøpsordninger for voksen skjønnlitteratur, en automatisk og en selektiv (samme som for barn). Det som er viktig å få med seg er at énboksregelen også gjelder på tvers av disse to ordningene. Det betyr at en forfatter i løpet av et kalenderår ikke kan ha påmeldt én bok til den automatiske og ytterligere én bok til den selektive ordningen for en og samme målgruppe.
Det som er like viktig å vite for utgiver er at det finnes muligheter for å få dispensasjon fra énboksregelen. En begrunnet søknad om eventuell dispensasjon fra denne regelen sendes av utgiver til Kulturrådet i forkant av den første utgivelsen. Min erfaring er at det er ganske lett å få unntak. Det hele er mer enn ubyråkratisk: Én epost sendes Kulturrådets administrasjon med en kort begrunnelse for hvorfor det bør innvilges unntak. Eposten videresendes Faglig utvalg for litteratur, som behandler sånne forespørsler. Hele tanken med énboksregelen er at pengene skal fordeles på flest mulig forfattere. Noe av formålet med innkjøpsordningene er å styrke økonomien til de forfatterne som kjøpes inn, men dette er samtidig litteraturpolitiske ordning som er ment å støtte bredden i norsk litteratur i like stor grad som enkeltforfattere. Énboksregelen er der for å balansere, sier Anne Oterholm.
– Dette betyr at det er lurt av utgivere som planlegger en antologi, å sende en liten påminningsmail til de deltakende forfatterne for å høre om de har en annen utgivelse som er tenkt påmeldt innkjøpsordningen samme år. Da kan forfatterne raskt si fra til utgiver som så kan søke om unntak fra énboksregelen, understreker Oterholm.
DnF-leder Heidi Marie Kriznik understreker viktigheten av at forfattere gjøres oppmerksom på dette. – Det er ingen ny innretning at en forfatter kun kan kjøpes inn med en tittel, men det er fort gjort at en ikke tenker på at det også gjelder antologi og lignende, sier hun. – Og det er uansett bra at det er mulig å søke Kulturrådet om dispensasjon.