Aktuelt

Kulturstipend til Emanuelsen

Her er forfattarens takketale, som vi gjengir med tillating frå Emanuelsen:  Kjære ordførere, rådmenn og fylkesledere. I dag er jeg så heldig å ha med…

birger_pris

Her er forfattarens takketale, som vi gjengir med tillating frå Emanuelsen: 

Kjære ordførere, rådmenn og fylkesledere. I dag er jeg så heldig å ha med meg mamma, og hun har lært meg to viktige ting: ærlighet og takknemlighet. Hun ville nok gjerne at jeg skulle si som en annen forfatter fra Tromøya, at det er en tid for alt, og at det i kveld var tid for takknemlighet. Det er det også. Jeg er oppriktig takknemlig for å motta dette stipendet, for det er nettopp slike bidrag som gjør det mulig for meg å skrive og tenke fritt. Men så var det dette med ærligheten.

Mamma har arbeidet i Arendal kommune hele sitt yrkesaktive liv; i rusomsorgen, på sykehuset, med våre gamle, og selv om hun alltid har vært streng med taushetsplikten, har jeg som barn, ungdom og voksen fått danne meg et inntrykk av hvordan det har vært å arbeide kommunen, både som ansatt, kollega og medmenneske.

For noen år siden kom hun hjem med en gave hun hadde fått, en bok: Alkymisten av Paulo Coelho. Alle som arbeidet i Arendal kommune hadde fått denne. Ledelsen kjøpte boken til sine ansatte for å oppmuntre til kreativ tenkning i en tid med store utfordringer.

Folk blir kanskje sinte når jeg sier det, men hadde dere ikke blitt det, hadde jeg heller ikke trengt å si det: Vi bygger ikke gode samfunn med Paulo Coelho. Ikke nødvendigvis fordi han er en dårlig forfatter, men fordi det han sier er farlig og galt. Ulikt hva Coelho skriver, forsvinner ikke problemene våre om vi ikke tenker på dem; det finnes ingen verdenssjel som løser opp våre knuter og garnvaser, og vi har ingenting å lære av å lytte til universets språk. Vi må heller tørre å snakke ærlig og åpent med hverandre.

Vi bygger heller ikke gode samfunn med omdømmekampanjer, slik Arendal kommune satte i gang for noen år siden, selv om vi med den siste tidens tiggesaker og åndeutdrivelser kanskje kunne trengt en.

Vi som har vokst opp her i Arendal, og kjenner stedene og menneskene, vet at skremmebildene av landsdelen vår ikke stemmer. Skremmebildene fanger ikke hjelpsomheten, frivilligheten, omsorgen; de fanger ikke sørlandssola som borer seg inn overalt, og markene som strekker seg med hvitkalkede hus innunder himmelen.

Det finnes imidlertid nok av ting å ta tak i. Aust-Agder har store utfordringer med å få kvinner i arbeid, med barnevern, med rusavhengighet og med mennesker som faller utenfor arbeidslivet. I møte med disse statistikkene, skulle jeg også ønske at jeg kunne gjøre som alkymisten, å gjøre gull av gråstein med et enkelt trylleformular. Predikanter som lover at alt blir bra om du bare tror på riktig måte, har vi imidlertid nok av.

Det eneste som noensinne har forandret våre vilkår, er hardt arbeid av mennesker som vil og kan noe. Derfor er jeg glad for å bli invitert hit til Arendal gamle rådhus, til dere. For det er, om dere liker det eller ikke, opp til dere, kjære politikere og lederskap, å vise oss det vi har savnet i det siste: at dere vil noe med denne nydelige byen vår, og at dere har mot og kraft til å gjennomføre det.