Trine Skei Grande (V), Geir Jørgen Bekkevold (Krf) og Anette Trettebergstuen (A) har fremmet et representantforslag hvor de understreker at «gode rammevilkår for, og offentlig støtte til, kunst og kultur er en viktig investering i ny og annerledes tenkning som utvikler og beriker samfunnet vårt». De tre partiene ønsker en kunstnerøkonomireform. For oss som arbeider med kunstnernes og kunstens kår, er det viktig at vi har politikere i ulike partier som ser kunstens og kulturens verdi, og tydelig sier at det er politisk flertall for å bedre rammevilkårene på dette området.
- Se innlegget i Dagsavisen her: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/kunstner%C3%B8konomireform-1.746606
Vi ser fram til at reformen man har begynt å formulere i representantforslaget omsettes til konkret kunstnerpolitikk. Kunstnerøkonomiutredningen fra 2015 viste betydelig nedgang i mange kunstnergruppers inntekter. For skjønnlitterære forfattere viste undersøkelser en nedgang i medianinntekt fra kunstnerisk virke fra 164 000 i 2006 til 120 000 kroner i 2013.
Forfatterforeningen støtter initiativet til en kunstnerøkonomireform og vil gjerne bidra til innholdet. Hvert kunstfelt vil ha behov for særskilte tiltak, mens andre tiltak vil styrke alle kunstneres kår. Her følger noen tiltak som kun gjelder forfattere og noen som gjelder alle kunstnere:
- De tre partiene går inn for en opptrapping av kunstnerstipendene, et helt sentralt tiltak i en slik reform. Størrelsen på kunstnerstipendene har ikke holdt tritt med lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Det betyr et dramatisk kutt i stipendenes realverdi over flere år. I statsbudsjettet for 2016 fikk Venstre og Krf gjennomslag for første trinn i en lønnsreform for stipendene i tråd med forslag fra flere kunstnerorganisasjoner og Kunstnernettverket. Ved å følge foreslått opptrappingsplan vil et arbeidsstipend i 2018 være på 50 % av en gjennomsnittlig norsk årsinntekt. Deretter bør stipendene justeres årlig etter årslønnsvekst for statsansatte.
- Innkjøpsordningene for litteratur bidrar til bedre forfatterøkonomi, større utgivelsesbredde fra forlagene og oppdaterte boksamlinger på folkebibliotekene. Et effektivt og presist virkemiddel for å bedre forfatternes økonomiske situasjon, er å øke bevilgningene til forfattervederlag for bøker i innkjøpsordningene.
- Som selvstendig næringsdrivende og frilansere arbeider mange kunstnere uten sikkerhetsnett til de ender som minstepensjonister. Det bør være lik opptjening av sosiale rettigheter og pensjon, uavhengig av om man er arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende. Det bør være rett til 100 % dekning av sykepenger fra 17. dag for næringsdrivende. Pensjonsløsninger for kunstnere må utredes. Minstefradrag bør innføres for selvstendig næringsdrivende kunstnere.
- Det er viktig at bøker skrives, men de må også nå frem til leserne. Styrket formidling gir leserne mulighet til å møte hele bredden i litteraturen. Det skaper lesere og vil bedre forfatternes mulighet til å leve som forfattere, formidlere og foredragsholdere. Både Kulturfondets og Norsk Forfattersentrums budsjetter til litteraturformidling bør økes for å oppnå dette.
I arbeidet med forfatternes kår er det viktig å tenke langsiktig bygging av forfatterskap. Tiltak som blir satt inn i dag, gir ikke nødvendigvis et stort løft i forfatterinntektene på kort sikt, men vil bidra til at forfattere kan gis en viss økonomisk forutsigbarhet til å utvikle sine forfatterskap over tid. Det vil berike den norske litteraturen, styrke norsk språk og på sikt bedre forfatternes mulighet til å leve av det de skaper.