Lærte seg å si «jeg vil dø» på finsk

Årets mottaker av Tarjei Vesaas’ debutantpris, Anna With, synes det å skrive diktsamlingen «Eplet, nesten» var rart, morsomt, trist og overraskende. Redigeringen og korrekturen, derimot, synes hun var grusom.

Foto: Hedda Rysstad

Hvordan var det å få nyheten om at du er årets mottaker av Tarjei Vesaas’ debutantpris?

Jeg ble glad på bokens og poesiens vegne. Så fortalte jeg det til alle i min nærhet, siden jeg alltid får lyst til å gjøre det jeg blir bedt om å ikke gjøre. Heldigvis var jeg på Leveld kunstnartun, så nyheten ble bare spredd til kunstnere fra andre verdensdeler.

Hva er ditt forhold til Vesaas?

Fuglane er en nydelig bok.

Hva betyr det for deg å motta prisen?

Det betyr først og fremst at Eplet, nesten ikke bare er mitt, men fleres verk.

Hvordan har det vært å gi ut bok?

Frigjørende. Det føles i hele kroppen når man får uttrykke seg. Etterpå tenkte jeg: nå skal jeg aldri skrive igjen.

Kan du si litt om prosessen med å skrive Eplet, nesten?

Selve skrivingen var som å være i live; rart, morsomt, trist, overraskende. Redigeringen og korrekturen, løsrivelsen, var grusom. Finnen jeg bodde med i København på dette tidspunktet lærte meg å si «jeg vil dø» på finsk: haluun kuolla.

Jeg er også veldig nysgjerrig på hvordan du kom fram til tittelen?

Det husker jeg ikke, men natten etter at tittelen var satt drømte jeg at en venn gav meg et ark der hun hadde skrevet hva boken egentlig burde hete. Det stod «, Nesten». Uten «Eplet».

Ser du på deg selv som poet, eller skriver du andre ting også?

Jeg ser ikke på meg selv som noe, annet enn Anna. Ordene kommer oftest få av gangen, og sakte. Nå for tiden holder jeg på med tresnitt og silketrykk. Grafikk har flere likhetstrekk med poesi; det lærer meg å samarbeide med omgivelsene mine. Ikke leke mektig.

Kan du si litt om hvordan du jobber, har du fast skrivetid, eller skriver du litt her og der?

Det endrer seg, hvert verk ber om sin egen prosess. Da jeg skrev Eplet, nesten var jeg en liten tinnsoldat. Nå er jeg blitt helt lealøs; arbeider like mye liggende på gulvet, når jeg er ute og klubber, eller i samtale med andre.

Noen tips til andre som prøver å gi ut bok?

Ikke følg råd. Følg intuisjonen. Noen ganger sammenfaller de.

Skriver du på noe nytt?

Nei, jeg skulle jo «aldri skrive igjen». Erfaringsmessig slipper jeg ikke unna særlig lenge.

Intervjuet er gjort av DnFs nettjournalist, Victoria Durnak.