Bibliotekvederlaget er et vederlag som betales fra staten til kunstnere, som kompensasjon for at verkene deres gjøres fritt tilgjengelig i bibliotek. Dette kollektive vederlaget er et viktig kulturpolitisk virkemiddel for forfatterne, og utbetales til organisasjonene som fordeler det videre til formål som er med på å skape ny litteratur – først og fremst i form av stipend og drift av kunstnerorganisasjonene, deriblant Det litterære Råd.
Nytt av året er at avtalen får en varighet på hele 10 år før den skal forhandles på nytt. DnF-leder Bjørn Vatne er glad for at Kultur- og likestillingsdepartementet er med på å sikre en langsiktig avtale for kunstnerne.
– I et presset bokmarked gir dette gir en viktig forutsigbarhet for både forfatterne og organisasjonene. Den norske vederlagsordningen har bevist at den er et effektivt virkemiddel for å sikre leserne tilgang på ny, norsk kvalitetslitteratur, og vi er svært glade for å se at den er sikret for en lang periode.
I 2024 gjelder ordningen 1.089.974 verk, og prisen per vederlagsberettiget verk er kr. 148,73. Vederlaget er på totalt 162,1 millioner kroner.
Kollektiv fordeling sikrer bredde
Ordningen gjelder ikke bare forfattere og bøker, men også flere andre verktyper og opphavergrupper. Til sammen 28 opphavsrettsorganisasjoner er med.
Det er antall verk i bibliotekene – den såkalte vederlagsbestanden – og ikke antall utlån som bestemmer størrelsen på vederlaget. Den utbetales kollektivt og ikke individuelt til hver enkelt opphaver, noe som sikrer spredning i utbetalingene og bredde i den nye litteraturen som skapes.
– Dette er i tråd med den kollektive tankegangen som gjennomsyrer det norske litterære systemet, og som har gjort det enestående i verden. I land som har valgt en individuell ordning ser vi at det kan bli svært store utbetalinger til et fåtall enkeltforfattere eller oversettere av populære bøker fra andre språk, men svært lite til andre. Ved å utbetale dem som stipend er vi med på å sikre at noen forfattere tør å prioritere kunstnerisk nyskaping framfor å tenke mer markedsrettet, sier Vatne.
Det er opp til kunstnerorganisasjonene selv å bli enige om fordelingen av vederlaget mellom de ulike opphavergruppene. Selv om avtalen nå får en lang varighet, vil det bli mulig å melde inn krav om ny fordelingsnøkkel etter henholdsvis 4, 3 og 3 år. Forhandlingsutvalget har bestått av representanter fra fem ulike kunstnerorganisasjoner, deriblant generalsekretær Elin Øy i DnF. Forhandlingsleder har vært generalsekretær Arne Vestbø i NFFO.