William Brochs-Haukedal spør i DN 3. april hvordan regulering av bokmarkedet gjennom en boklov kan tjene leserne. Her er tre grunner:
1. Fastpris for nye bøker bidrar til at bokhandlere må konkurrere på andre områder enn pris, slik som service, godt utvalg og formidling. Med fripris vil Smart Club eller Rema kunne dumpe prisene på et fåtall nye bøker og med det skumme fløten av bokmarkedet slik at fullassorterte bokhandler må stenge døra. Dette gir lesere landet over et dårligere tilbud. En større del av boksalget vil i et friprismarked dreie seg om noen få titler – mer pallesalg på bekostning av et mangfold av bøker.
2. En boklov gir forfatterorganisasjonene rett til å framforhandle standardavtaler. Alternativet er at hver enkelt forfatter går med lua i handa til forlaget for å forhandle kontrakt. En debutant eller lyriker har svært få forhandlingskort å trekke i møte med et profesjonelt og strømlinjeforma forlag med blikket retta mot egen bunnlinje. Retten til standardkontrakter gjør at nye og gamle, smale og breie forfattere har samme kontrakt. Det gir rom for å utvikle mange ulike forfatterskap som igjen gir større utvalg til leserne.
3. En boklov åpner for å ha gode litteraturabonnementer, et system der et stort antall bokhandlere forplikter seg til å ta inn minst ett eksemplar av en stor del av alle bøker som kommer ut, mot at de får gode betingelser fra forlagene. Dette bidrar til et bedre utvalg for leserne, til at forfatterne når ut med sine bøker og til at det garanterte minstesalget av hver tittel øker. Fastprisen gir et forutsigbart royaltygrunnlag i en ellers uforutsigbar forfatterøkonomi. Kombinert med abonnementsordningene og et godt kollektivt avtaleverk gir det forfatterne større økonomisk frihet til å skape nye bøker og bygge forfatterskap.
Forfatterforeningen er opptatt av at leserne sjøl i størst mulig grad skal få velge hvilke bøker de skal lese, enten de handler på nett eller i butikk. Går man inn for fripris begrenses lesernes valgfrihet og tilgang til alle typer litteratur. Mange hevder fripris vil gi oss lavere priser, men undersøkelser i andre land viser at dette bare gjelder for et fåtall bestselgende bøker, mens gjennomsnittsprisen blir på samme nivå eller går opp. Også med boklov vil det være en liten del av bøkene som er i fastprisperiode. For resten av bøkene står Rimi og Norli fritt til å konkurrere på pris.
Brochs-Haukedal spør om forbrukerne er beredt til å ta kostnaden som følger en boklov. Det er ingen kostnad, bare en gevinst i form av større valgfrihet for forbrukerne, en mer mangfoldig litteratur og et rikere norsk språk. Fra mange hold blir det hevda at en boklov bare vil tjene de store aktørene. Jeg minner om at alle forfatter- og oversetterorganisasjonene går inn for boklov. Det er vi som representerer de aller minste aktørene, de som leverer råvarene til resten av bokbransjen. Bøker kan trykkes i Estland og lesebrett produseres i Kina, men ønsker vi en mangfoldig norsk litteratur, må forfatterne gis vilkår som gjør det mulig å produsere råvaren, innholdet i boka. Dét er forlag, bokhandel, norsk språk og norske lesere tjent med.
(Gjengitt med tillatelse fra DN)