Hvordan skal vi ivareta nasjonallitteraturen, herr nasjonalbibliotekar?
Alt henger ikke alltid sammen med alt, men alt har en historie, og det er rimelig overraskende av nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre å uttrykke, i fredagspanelet i NRK P2, at Forfatterforeningen har «driti på draget» fordi foreningen ifølge Sira Myhre stiller et krav til medlemskap han ikke syns de bør stille. Eller kanskje er det ikke det i seg selv som er overraskende, men at Sira Myhre ikke engang uttrykker at han anerkjenner betydningen av kvalitetsvurdering og forfattere og kunstneres kompetanse i forbindelse med fagfellevurdering og skjønnsutøvelse.
I Norge er det to foreninger for komponister, det er Norsk komponistforening og NOPA. Og hos billedkunstnerne, Norske Billedkunstnere (NBK), som er en fagorganisasjon for profesjonelle billedkunstnere i Norge, og Norsk Forening for Uavhengige Kunstnere (NFUK), som er åpen for alle billedkunstnere også de som ikke kvalifiserer for automatisk medlemskap i foreninger for utdannede kunstnere. Ifølge Sira Myhre har medlemskravet til Forfatterforeningen gjort noen så sinte at de har dannet sin egen forening: Forfatterforbundet. En forening der «både publiserte og upubliserte skjønnlitterære forfattere kan melde seg inn» ifølge nettsiden deres.
Kanskje er det ikke så uvanlig som Sira Myhre tenker, med flere foreninger.
Ett forhold som skiller forfatterne fra andre kunstnere er at de ikke sertifiseres gjennom utdanning. Forfatterforeningen er ingen fagforening i rein forstand, det vil si, den er også en kunstnerorganisasjon, og en profesjonsforening.
Det spesielle med Forfatterforeningen er ikke at den har krav til medlemskap. Det spesielle er at foreningen har vedtektsfesta at forfattere som ikke er medlemmer av foreningen, såvel som forfatteres arvinger, skal få foreningens faglige bistand om de trenger det. Ved inngåelse av avtaler og ved utadvendt virksomhet som angår forfatternes faglige eller økonomiske kår, skal foreningen så vidt mulig ivareta alle norske forfatteres interesser. En stor del av Forfatterforeningens arbeid handler altså om å bistå forfattere som ikke er medlemmer. Og slik har det vært i tiår etter tiår, uansett hva som har vært begrunnelsen for at den som trenger hjelp ikke har vært medlem av Forfatterforeningen.
Sira Myhre anerkjenner den norske stipendpolitikken, for å sitere han i fredagspanelet, der han sier at den har vært en: «Fantastisk god og vellykka ordning for litteraturen.» Ja, stipend er et treffsikkert virkemiddel for å styrke det frie feltet og kunstnerøkonomien. Det er en finansiering som går direkte til dem som skaper og lager innhold. Men i dag mottar kun 10,4 prosent av søkerne statlige kunstnerstipend. Nesten 90% av kunstnerne får altså avslag. Stipend er et knapphetsgode og samtlige kunstnerorganisasjoner jobber for flere stipendhjemler.
Tildeling av Statens kunstnerstipender, uansett kunstfelt, baserer seg på skjønnsmessig vurdering av kunstnerisk kvalitet. Vurdering ut fra kunst og kulturfaglig kompetanse foregår i alle Kulturrådets fagutvalg, det foregår i innkjøpsordningenes vurderingsutvalg, og i alle prisjuryer og komiteer som vurderer ulike verk de overveier å gi en pris. Skjønnsvurdering av kunst, står helt sentralt i norsk kunst og kulturliv.
Sira Myhre misliker at Forfatterforeningen har hatt krav til litterær verdi eller kvalitet for medlemskap. Det er en ærlig sak, noen i Forfatterforeningen er enig med han, noen ikke. Sira Myhre ser imidlertid ikke forbindelsen mellom Forfatterforeningen og de andre kunstnerorganisasjonene. Han ser ikke tradisjonen foreningen står i, eller kanskje anerkjenner han den bare ikke?
Litterær kvalitet er ingen statisk størrelse. Kvalitetsbegreper og ulike kvalitetsforståelser diskuteres høylytt i Den norske Forfatterforening. Slutter vi å diskutere kvalitet, kan det hende vi ender med at kvalitet ikke lenger blir viktig. I den nylige fremlagte kulturmeldingen slås det på første side fast at kulturpolitikken skal medvirke aktivt til å «fremje kunstnarisk kvalitet og autonomi». Og på side 2: «Målet om å skape kunst- og kulturuttrykk av ypparste kvalitet må liggje til grunn for kulturpolitikken.»
Som nasjonalbibliotekar, forvalter Sira Myhre nasjonallitteraturen, og den er avhengig av at det finnes noen som arbeider for de ordningene som gjør det mulig med langsiktig utvikling av litteratur og forfatterskap. Den litteraturen Norge er stolte av å vise frem på bokmessa i Frankfurt nå når Norge er hovedland, hadde ikke klart seg i markedet uten finansieringsordninger og et godt rammeverk. Og det er ingen tvil om at Forfatterforeningen har vært en sterk bidragsyter.
Forfatterforeningen er organisert på den måten flertallet i foreningen har ønska. Sist Forfatterforeningen endra medlemskriterier til dagens var i 2014. På årsmøtet i mars vil vi igjen diskutere medlemskriteriene. Uansett hva som blir resultatet av den diskusjonen, så vil ikke kvalitetsdiskusjoner og vurderinger forsvinne. Det vil både forskningsbibliotekarene hos Sira Myhre, bibliotekarene på folkebibliotekene, anmeldere, stipendkomiteer og så videre sørge for. Stipendene vil også i framtida være et knapphetsgode. Vi tar gjerne en prat med Sira Myhre, og alle som skulle ønske det, om hvordan vi skal fremme gode rammebetingelser for norske forfattere.