Litteraturtanker fra scenekanten

Hege Siri (f. 1973) debuterte skjønnlitterært i 2009, og har siden fått støtte fra Kulturrådet for å utvikle tekst for scenen. Hun er nå student ved NBI og NBUs dramatikerutdannelse, og hospiterer ved Nationaltheatret, en institusjon som hun selv har vært ivrig bruker av. Som publikummer har hun støtt og stadig reist hele veien fra Fagerstrand, Nesodden, og helt til Torshovteatret for å få med seg de nye produksjonene. Ivrig bruker var hun også av radioen, særlig P2, for et par år siden. Nå er det annerledes, og hun hører knapt på radioen lenger, annet enn en gang i mellom mens hun lager mat.
– Hvorfor har det blitt sånn?
– Det har blitt mer og mer prat, til dels show som er nokså uinterressante for min del. Jeg liker å høre og lære, og slik er det ikke lenger. Tiden er rett og slett for verdifull for min del til å bare høre på show og mye musikk, sistnevnte velger jeg jo gjerne heller på Spotify eller rett og slett ved å sette på en god gammeldags CD.
– Hva skal til for at du hører mer på radio?
– Jeg kunne tenkt meg at NRK både snakket OM litteraturen og VISTE den. Faktisk synes jeg den gode gammeldagse POESI TIMEN, slik den var for noen år tilbake, var kjempefin.
– Hva var rett med Poesitimen?
– Der var det både opplesning og samtale om det som ble lest. Og jeg fikk mange aha opplevelser ved å høre det programmet. Det første kuttet det gjorde der, var å legge sendetiden til sent en fredagskveld, og grytidlig om søndagsmorgen. Og det ble gjort forandringer med ny programleder og det utviklet seg mer og mer til et radiotalk show. Nå vet jeg ikke lenger om dette programmet finnes lenger.
– Poesitimen gikk ut, som Min ønskedikter hadde gått ut før det, og som Bok i P2 gikk ut etterpå. Hvorfor er det viktig å høre språk bli brukt godt på radio?
– Det sier jeg jo selv at man lærer språk av å lytte til språk. Lytter man til de som har gode språkkunnskaper lærer man språk, ordet flyter inn gjennom øret og fester seg i vår hukommelse enten vi vil eller ikke.
– Hva kan det skjønnlitterære språket gi som det journalistiske ikke gir?
– Personlig har jeg ikke tenkt så mye på om hvordan journalistene formulerer seg, annet enn at jeg har slått av radioen. Muligens er det fordi vinklingen ofte kjeder meg. Det blir så mye pjatt.
– Utdyp!
– Skjønnlitteraturen og det journalistiske kan ikke sammenlignes, skjønnlitteraturen har hele verden i seg, det som har vært, det som er og det som kommer. Det journalistiske har hovedsaklig øyeblikket, som stadig er i forandring. Skjønnlitteraturen kan uten tvil utvide dannelsen i mennesket, og få folk til å reflekterer over ting på en annen måte enn noe annen kunstform kan. Å stoppe opp i tiden, og reflektere er noe av det viktigste vi gjør som menneske!
– Hva mister vi hvis det blir mindre formidling av skjønnlitterær tekst på radio?
– Spesielt i en mediaverden hvor det meste går vanvittig fort uten mulighet for refleksjon. Vi flyter på en strøm av informasjon som ikke får feste i oss. Det er ikke sunt, verken for mennesket eller samfunnet generelt. Vi trenger de gode historiene. Det kan se ut som om vi mister fler og fler av de felles møtestedene for en større relfleksjon, noe jeg tror samfunnet taper på i en større sammenheng. Kunnskap er viktig.
– Hva tenker du om litteraturtilbudet til NRK sett i lys av Kringkastingsplakaten?
– Plakaten sier at NRK skal ivareta norsk kulturarv og språk. Da må de også ivareta dette ansvaret. Personlig tror jeg NRK mister lyttere ved å velge bort de "tunge programmene", som tar tid å lytte på. Det er generelt mye musikk på radioen, med enorme muligheter for musikk genre å lytte til. Men de gode samtalene og leseropplevelsene opplever jeg ikke noe særlig lenger. Når jeg slår på radioen er det for å høre på noe som kan være interressant å høre på, noe som gi meg nye oppleveser som menneske, noe som gjør at jeg tenker at dette var spennende…. det skjer ikke så ofte. Og jeg tror ikke at det er fordi jeg har forandret meg, for jeg lengter fortsatt etter mer kunnskap, mer lærdom og nye opplevelser, men programmene har forandret seg.
– Hvordan blir 2012 for deg – mediemessig?
– Vi ønsket oss faktisk en ny radio til jul, og fikk det. Men den hadde så mange muligheter, all verdens radiokanaler, så vi bestemte oss får å bytte den i en litt mer tradisjonell Tivoli radio med færre valgmuligheter, men den måtte bestilles. Så jeg lever i håpet, på en god radio, og ennå flere gode lytteropplevelser. Når jeg vil høre mye musikk, er ikke radioen mitt førstevalg, og kommer ikke til å bli det. Jeg hører på radio hovedsaklig for å lytte og lære.