Det er første gang prisen deles ut.
– Helt fra Per Sivle skrev romanen Streik i 1891, basert på den faktiske sagbruksarbeiderstreiken i Drammen ti år tidligere, og til bølgen av litteratur av og om småkårsfolk i etterkrigstidens Norge, har arbeiderlitteraturen bidratt til at arbeidsfolk har kunnet rette ryggen og vise interesse for egne liv. Det er ikke bare overklassens liv som er interessante, sa LO-leder Hans-Christian Gabrielsen under utdelingen onsdag kveld.
Juryens begrunnelse:
«Prisen tildeles på bakgrunn av skriftlige verk som utmerker seg ved å gi økt forståelse og innsikt i levd liv, gjennom god formidling og høy litterær kvalitet.
Gjennom å følge oppveksten til en tøff og modig jente i Nordhordaland, får vi et innblikk i Norges oljehistorie som ingen fagrapport kan gi oss. Oljen påvirker familien på verst tenkelig måte da faren hennes dør i Alexander Kielland-ulykken, men heller ikke etter det står oljen først og fremst for en trussel. Den står for muligheter, for et arbeidsliv der man kan få gjort et skikkelig arbeid, for den økende velstanden, for stolthet og identitet. Oljen er en samlende ambisjon for guttene som droppet ut av skolen og for de skoleflinke jentene. Arbeidet påvirker ikke bare den som arbeider, men også alle rundt. Oljeindustrien er på mange måter lokalmiljøet og oppvekstvilkårene til hovedpersonen.
Samtidig som boken er tids-, steds- og bransjespesifikk tar den også for seg allmennmenneskelige temaer som å finne sin egen vei, å klare å leve med det ulevlige og trangen etter fellesskapet.
Puslingar løfter frem arbeiderne i den kanskje mest debatterte bransjen i Norge. En gruppe som sjeldent kommer til ordet mellom rapporter fra Norsk olje og gass på den ene siden og miljøvernere på den andre. Boken viser at for den enkelte er arbeidet aldri abstrakt, det er hverdagen, det er livet.»
LOs litteraturpris deles ut for første gang i 2020. Prisen skal øke statusen til arbeiderlitteraturen og løfte fram arbeidsfolks fortellinger. Prisen skal løfte og synliggjøre arbeiderlitteraturen, og bidra til at arbeiderlitteratur er en hedersbetegnelse.
Prisen tildeles på bakgrunn av skriftlige verk som utmerker seg ved å gi økt forståelse og innsikt i levd liv, gjennom god formidling og høy litterær kvalitet. Det kan være roman, noveller, poesi eller dramatiske tekster. Prisen skal gå til norsk litteratur.
I juryens arbeid har mange bøker og forfatterskap blitt vurdert og diskutert. Juryen har landet på en kortliste med tre nominerte finalister. Samtlige finalister er nominert for et enkeltstående verk utkommet i 2018 eller 2019. Juryen vil diskutere videre frem mot utdelingen i august hvem som blir historiens første vinner av LOs litteraturpris.
Finalistene var i tillegg til Berge:
Vårs av Amalie Kasin Lerstang (Cappelen Damm)
Industrien og arbeiderbevegelsen er bakteppet for Lerstangs dikt om oppvekst og ungdom i Notodden. Det er morsomt, allment gjenkjennelig og spesifikt geografisk om hvordan stedet og historien rundt deg former deg og aldri aldri er nøytralt.
Snøen stryk ut alle spor av Lars Ove Seljestad (Aschehoug)
I Snøen stryk ut alle spor skriver Seljestad poetisk om barndom på siden av samfunnet. Familien fungerer ikke etter at faren døde, men familien er likevel alt gutten har. En industribygd på Vestlandet er bakteppet for livet som ikke er så greit for en som plutselig står utenfor.
Juryen består av:
Julie Lødrup, LOs ledelse, juryleder.
Eystein Hanssen, forbundsleder Forfatterforbundet.
Monica Boracco, forbundsleder Dramatikerforbundet.
Mette Henriksen Aas, tidl. medlem av Fagforbundets ledelse.
Juryens sekretær er Bård Nylund, leder av LOs organisasjonsavdeling.