Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Hvis jeg skal svare grundig må jeg tilbake til da vi kom til Norge i oktober 1999. Det gikk en liten stund fra vi kom til Norge og jeg kunne begynne på skolen. Mye av den tiden tilbrakte jeg med mamma på kjøkkenet. Jeg fikk hjelpe til med enkle oppgaver, men jeg fikk også høre utrolige fortellinger. Det føltes som høre på eventyr, selv om jeg var klar over at mamma fortalte om ting som virkelig skjedde.
Hun kunne fortelle om hvordan mormor mistet sin bestemor som tenåring. Fordi mormor mistet sin mor som barn, ble bestemoren hennes som en forelder. Mormor gråt daglig i lang tid. Så drømte hun at hun besøkte bestemorens grav, som var den eneste graven som var skyggelagt. Bestemoren hennes kom til henne og sa: «Ser du hvordan det bare er min grav som er i skyggen? Det er dine tårer som holder meg her. Du må slutte å sørge!». Mormor fortalte oss barnebarna om å miste bestemoren sin igjen og igjen, og selv om det var en utrolig trist historie, gråt hun aldri mens hun fortalte den. Hun sa hun aldri gråt igjen siden den drømmen for mange år siden.
Det var sånne fortellinger mamma fortalte mens vi lagde mat, og sånn er det egentlig fortsatt. Selv om jeg bare var seks år gammel, følte jeg allerede da at fortellingene på et vis ble skrevet inn i meg. Allerede da skjønte jeg at disse fortellingene var for viktige til ikke å skrives ned. Jeg begynte å skrive mot slutten av videregående, og mammas fortellerstemme har siden den gang vært veldig ledende for det jeg skriver. Noen år etter at jeg flyttet til Oslo, var jeg med på å starte opp VOKS tidsskrift. Det ble et fint sted hvor jeg kunne utvikle skriveferdighetene på en unik måte.
Jeg tror ikke jeg ville fortsatt å skrive om det ikke var for VOKS. Både arbeidet med VOKS og mammas fortellinger er grunnen til at jeg ønsket å bli forfatter. Det er mange fortellinger som er så sterke, hvor så mye står på spill. Generelt fortellinger som veldig tydelig rettferdiggjør seg selv. Det ville vært et stort tap om de ikke ble skrevet ned.
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
Jeg bruker litt for mange fyllord som ikke er nødvendige og tar for mye plass. Jeg synes det er smertefullt å stryke ord i begynnelsen, men det er befriende når skrivingen har roet litt ned. Det er først da teksten pleier å ta form og bli til.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Jeg tror alltid at jeg begynner ved begynnelsen, men det viser seg alltid å være midten. For å komme i gang må det ofte skje noe, enten noe veldig konkret eller noe mer emosjonelt. Det begynner ofte mens jeg er på vei et sted. Bestemors bok begynte på flyet på vei til Kosovo. Jeg blir veldig inspirert av å være i bevegelse.
Hva liker du å lese?
Jeg liker å lese poesi og andre type tekster som jeg kunne tenkt meg å skrive. Da får jeg både leseopplevelsen og muligheten til å studere hvordan andre forfattere bruker ulike virkemidler. Ellers liker jeg å lese tekster som bryter litt med sjangere. Jeg leser også en del sakprosa. Jeg leste nylig Illness as Metaphor av Susan Sontag og likte den veldig godt. Synes generelt at grensa mellom skjønnlitteratur og sakprosa er veldig spennende.
Sadik Qaka har utgitt diktsamlingen Bestemors bok = Libri i gjyshes (Aschehoug, 2024).