Hvorfor ville du bli forfatter?
Ærlig talt fordi jeg ikke ville ha en jobb. De fleste voksne virket lei seg for at de måtte jobbe. Nå har jeg jo erfart at skriving er veldig hardt arbeid, så på en måte har jeg sviktet min egen drøm.
Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Jeg prøvde å komme med i Signaler fra jeg var kanskje 14/15 år. Jeg sendte tekster dit hvert år. Etter videregående forsøkte jeg å komme inn på Skrivekunstakademiet, og kom inn femte gangen jeg søkte.
Jeg tror jeg begynte litt fordi jeg ville komme med i Signaler (vet ikke helt hvor jeg hadde fått dette opphenget i Signaler fra), litt fordi jeg som sagt ikke ville ha en jobb, og fordi storesøsteren min var veldig flink – hun hadde skrevet en stil som fikk en lærer til å gråte. Jeg ville gjerne oppnå samme effekt.
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
Plutselig.
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Jeg elsker å stryke! Men det er et problem for meg. Man kan jo ikke stryke alt man skriver hvis man skal gi ut bøker.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Jeg må skrive for hånd og redigere for hånd. Jeg klipper ut teksten og limer den sammen som redigeringsmetode. Ganske tungvint, men på PC er det så fort gjort å slette alt. Jeg blir også litt mindre motløs av å jobbe med tekstene på papir. På papir føles de litt mer som tilfeldige tekster enn mine egne, så da tilgir jeg tekstene mer.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Ja, hele tiden, heldigvis. Jeg er mye mer glad i å lese enn i å skrive.
Mari Nilsen har utgitt romanen Ordene, ellerEwa Lisas forsøk på å skrive en selvbiografi (Tiden, 2024).