I et innlegg rettet mot Tore Slaattas essay i Klassekampen 10. september, forsvarer André Støylen endringsforslagene som kom i rapporten Gjennomgang av Norsk kulturråd. I rapporten foreslås det at dagens råd i Norsk Kulturråd skal reduseres fra ti til sju medlemmer og at det ikke lenger skal være krav til at alle rådsmedlemmer skal inneha kunst- og kulturfaglig kompetanse. Det foreslås også at rådsmedlemmene ikke lenger skal være ledere i hvert sitt fagutvalg innenfor ulike kunstfelt. Gjennom arbeidet i fagutvalgene får rådsmedlemmene i dag inngående kjennskap til hvilke behov som finnes og hva som rører seg blant kunstnere og kulturinstitusjoner over hele landet. Denne kompetansen er svært viktig for et råd som skal ta overordnede beslutninger for hele kulturfeltet. Blir forslagene i rapporten tatt til følge, blir resultatet mere makt på færre hender i et råd med svekket kompetanse på de feltene de er satt til å legge viktige rammevilkår for.
Videre foreslås det at det nye rådet skal få all makt hva gjelder å oppnevne komiteer til Statens kunstnerstipend for alle kunstfelt. I forhold til i dag skal med andre ord makten konsentreres i et råd som ikke engang trenger å ha stor kunnskap om alle kunstfeltene som stipendene går til. I dag har kunstnerorganisasjonene oppnevningssystemer som er godt forankret og vel kjent i kunstnermiljøene, og som sikrer bred rekruttering av ulike kunstsyn, kunstneriske praksiser, hensyn til geografisk spredning etc. Fagfellene oppnevnes gjennom godt etablerte demokratiske strukturer, med innstilling fra valgkomiteer og valg på årsmøter eller ved uravstemning. Disse oppnevningssystemene har dermed stor grad av legitimitet. Prinsippet om fagfellevurdering er ikke i konflikt med prinsippet om armlengdes avstand, som i essens setter opp en skanse mellom bevilgende myndigheter og utøvelsen av kunstfaglig skjønn. Komiteene er selvsagt pålagt å følge gjeldende habilitetsregler.
Et annet aspekt som utredningsgruppen ikke tar inn over seg, er det faktum at mange kunstnerorganisasjoner uansett må foreta stipendbehandling for vederlagsbaserte stipend. Dette er den store samordnings- og effektiviseringsgevinsten i dagens ordning. Effekten av utredningens forslag er to separate stipendbehandlinger for støtteordninger med likt formål for samme søkere, med alt hva dette koster av ressurser og merarbeid for kunstnerne, kunstnerorganisasjonene og Kulturrådet. Forslaget vil medføre vesentlig økt byråkrati og vesentlig økte kostnader.
Støylen mener kunstnerorganisasjonene reagerer mot å miste makt. For oss handler det ikke om makt, men om å sikre en sterk kunstfaglig vurdering av alle stipendsøknader og opprettholdelse av velfungerende ordninger som nyter stor tillit i kunstfeltene. Regjeringen har vært klar på at de ønsker å føre en politikk som styrker kvaliteten og øker maktspredningen i kunst- og kulturlivet. Forslagene fra Støylen og resten av utredningsgruppa fører til det motsatte: økt maktkonsentrasjon og svekket kvalitetssikring av stipendtildelingene. Det kan umulig være retningen å gå.
Sigmund Løvåsen, leder Den norske Forfatterforening
Lise Stang Lund, styreleder Norske Kunsthåndverkere
Hilde Tørdal, leder Norske billedkunstnere