Lesere vil ha et mangfoldig boktilbud. Hva folk leser og lytter til, og hvilke lytte- og lesevaner de har, avhenger av hva de har tilgang til og hva bokhandel og strømmetjeneste velger å vise fram. Kulturelle og demokratiske hensyn tilsier dessuten at vi ikke alle bør lese og lytte til nøyaktig det samme. Det er ikke tilstrekkelig å si, som Eystein Hansen, leder i Forfatterforbundet sier i Morgenbladet (25,9), at hva folk vil lese, må de selv
bestemme.
I et intervju i Morgenbladet (18.9) konstaterer litteratursosiologen Cecilie Naper at oversatt underholdningslitteratur de siste årene har vunnet betydelig terreng på bekostning av prisbelønnet og annen skjønnlitteratur i bokhandlene (og på bibliotekene). Dette har skjedd i takt med de tjue siste årenes liberaliseringen av og økte konkurranse i den norske bokbransjen.
Med jevne mellomrom kan det være nødvendig å se på hvordan våre litteraturpolitiske ordninger ivaretas, videreutvikles og utfordres av politikere, forlag, bokhandlere og strømme- og abonnementstjenestene. Nettopp fordi formålet med dem er at det skrives og gis ut kvalitetslitteratur på norsk som har stor bredde og også når et mangfold av lesere.
I Norge er det unntaket fra konkurranselovens § 10 som tillater faste bokpriser og standardkontrakter mellom forfattere og utgivere, statens kunstnerstipend, bibliotekvederlaget, innkjøpsordningene og momsfritaket som er de mest sentrale litteraturpolitiske virkemidlene.
Det er fortsatt ingen tvil om at den norske bokbransjen fremdeles er preget av gjensidig forpliktende, litteraturpolitiske avtaler mellom forfattere, forlag, bokhandler og stat. Disse avtalene kan åpenbart hele tiden utvikles og gjøres bedre, både med tanke på å nå flere lesere og styrke gjennomsnittsforfatternes økonomi. I dag er det imidlertid påfallende at de tjenestene som tilbyr strømming av lydbøker av en eller annen grunn har fått lov til å unndra seg alle disse litteraturpolitiske forpliktelsene.
Det skaper sterk ubalanse i et regulert marked når et ledd kan operere slik strømmetjenestene gjør.
I 2019 fikk e-boka og strømming av litteratur momsfritak. Det er et svært viktig litteraturpolitisk vedtak. Og fritaket fordrer at tjenestene som tilbyr strømming av lydbøker bidrar til at de litteraturpolitiske målsettingene oppnås: Forfatterne må honoreres anstendig og bredden av norsk litteratur må synliggjøres slik at bredden i litteraturen gis en mulighet til å nå ut til leserne.
Gjennom strømmetjenestene Fabel og Storytel ble det i Norge lyttet til 5,2 millioner lydbøker i 2019. Året før var det 3,8 millioner lyttinger. Omsetningen fra strømming av lydbøker har de siste årene økt voldsomt. Likevel er strømmetjenestene de eneste som ikke tar noe ansvar for bredden i norsk litteratur eller at forfatterne skal ha kollektive avtaler som ivaretar ulike typer forfattere.
Forfatterforeningen og Forfatterforbundet har lenge ønska å få på plass en kollektiv avtale for strømming, noe som per i dag ikke eksisterer. På samme tid vet en at den store andelen lyttinger i de digitale tjenestene er konsentrert om få titler. Det gir lavere inntekter for mange forfattere ettersom andelen som lytter til det samme vokser.
Alle de store bokhandlerkjedene i dag har et såkalt litteraturabonnement som tar ansvar for distribusjonen av en relativ litterær bredde, uavhengig av bokråd og innkjøpsansvarlige i til den enkelte kjede. Disse abonnementene kan utvikles og forbedres, men det litteraturpolitiske ansvaret bokhandelen tar for bredden i norsk litteratur er likevel langt større enn hva strømmetjenesten gjør.
Det bør stilles strengere og klarere krav til formidling og synliggjøring av litteratur i bokhandelen, men kravene om å ta ansvar for at bredden av norsk litteratur når ut til norske lyttere/lesere må også stilles til strømmetjenestene.
Det er ikke nok at mangfoldet eksisterer, hvis ingen peker på og formidler det. Det er ikke folk som er like, men bokhandlene og strømmetjenestene, og alle bør ta hensyn til at folk i utgangspunktet ønsker seg og trenger mangfoldet!
- Denne versjonen er noe lengre enn den som det ble plass til i Morgenbladet.