DnF-leder Heidi Marie Kriznik ønsket velkommen:
Kjære forfattere, kjære gjester, kjære alle sammen
Velkommen til Forfatterforeningens medlemsmøte, for første gang i Kronprinsens gate 17, huset vi flytta til i desember i fjor sammen med Norske Barne- og ungdomsbokforfattere, Dramatikerforbundet, Norsk oversetterforening og Kritikerlaget.
Det er viktig å gjentatt spørre seg om hva som skal til for at skjønnlitteratur fortsatt skal bli skrevet, formidla, snakka om og lest. Og det handler ikke bare om rammebetingelser, men også om hva skjønnlitteratur er og hva og hvem den er relevant for. Iblant behøver vi å diskutere hvem som skriver og hvem som leser. Kommer forfattere ofte fra de samme miljøene, fra den samme klassen, det samme sosiale laget? Og hvor mange av dem som skriver tilhører en minoritetsgruppe? Enten det gjelder klasse, minoritet eller migrasjonsbakgrunn, seksuell legning, sosial bakgrunn og så videre. Spiller forfatternes bakgrunn eller utgangspunkt en rolle for hva som skrives og hvem som leser det som skrives?
I mai i år hadde Forleggerforeningen et seminar om mangfold i bokbransjen, der blei det snakka om hvordan rekruttere forlagsansatte med tilgang til ulike nettverk av potensielle forfattere og bidragsytere. En av deltagerne på det seminaret var Siena Parker, fra Penguin Random House – det britiske forlaget som har uttalt at det innen 2025 skal være like mangfoldig som det britiske samfunnet. En lignende målsetting er det foreløpig ingen norske forlag som har drista seg til å uttrykke. Og burde de det?
I august i år oppsto det en diskusjon i Klassekampen om hvorvidt forfatterstudier burde kvotere inn studenter med flerkulturell bakgrunn, Dag Larsen, som da var utdanningsleder for Norsk barnebokinstitutt, mente at flere forfatterstudier burde gjøre som barnebokinstituttet og kvotere inn studenter med flerkulturell bakgrunn, mens leder for Forfatterstudiet i Tromsø, Anne Oterholm, som støttet Larsen i at det er viktig at forfattere som gruppe har ulike perspektiver og forskjellig bakgrunn, så ikke for seg at kvotering var det virkemiddelet som ville bli brukt i første omgang.
En side er rekrutteringa, en annen er mottakelsen, og hvordan det er å skrive fra et minoritetsperspektiv.
Zeshan Shakar som debuterte med romanen Tante Ulrikkes vei i 2017 har sagt at den boka gjorde at han opplevde å bli en ambassadør på vegne av Groruddalen og minoritetsungdom. Han har i intervju uttalt at han på den ene siden var glad for å ta den rollen, men på den andre siden at det føltes det som en tvangstrøye.
Et annet eksempel er mottakelsen av Edouard Louis sin debutroman, Farvel til Eddy Belleguelle, en utgivelse som stort sett ble hylla, men forfatteren ble også, både i Frankrike og Norge, kritisert for å vise klasseforakt. Og kritikerne forventa nærmest at han skulle ta ansvar for fremstillinga av arbeiderklassen. Og at den fremstillinga skulle vise arbeiderklassen fra godsida.
I klassen min på barneskolen var det to som likte mer enn middels godt å skrive, den ene var meg, vi ønska begge å bli forfattere, men jeg var sikker på at hvis en av oss var så heldige å bli det, så ville det være venninna mi, for hun var dattera til en norsklærer.
Jeg ser veldig frem til dette seminaret, og de innledningene og samtalene som skal komme. Før vi kommer så langt skal jeg redegjøre kort for noen av de sakene det jobbes med i Forfatterforeningen akkurat nå.
Som vanlig har vi hatt møter med politikere og deltatt på høringer i forbindelse med forslaget til statsbudsjett. Forfatterforeningen har de siste åra, både alene som forening og sammen med Kunstnernettverket, vektlagt at behovet for en økning av antall stipendhjemler er stort, og også behovet for å knytte en lønnsvekstmekanisme til kunstnerstipendene. I statsbudsjettet for 2020 bevilges det midler til 32 nye arbeidsstipend, og til fem langvarige, det betyr til sammen 37 nye stipendhjemler. I tillegg økes størrelsen på arbeidsstipendene med 3,2 pst. Hvor mange av disse nye stipendhjemlene som vil tilfalle forfattergruppa, vet vi ikke ennå. Det er mange hensyn som skal tas. Dette er uansett en svært god nyhet.
Kunstnermeldingen sies også å være ferdig skrevet og rett rundt hjørnet. Det gjenstår å se hvor konkret denne meldingen vil bli, men Forfatterforeningen har i våre innspill vært veldig tydelig: Forfatterne og kunstnernes sosiale rettigheter, som at pensjon og sykepenger må styrkes! Ennå vet vi ikke om kunstnermeldingen vil foreslå endringer i stipendforvaltningen, sammenslåing av stipendkomiteer eller fjerning av kunstnernes oppnevningsrett til stipendkomiteene. Vi håper på gode nyheter! Blir det ikke det vil naturligvis Forfatterforeningen og Kunstnernettverket mobilisere på vegne av hele feltet.
Styret, sekretariat og valgkomiteen er også i full gang med å følge opp årsmøtevedtaket om at det skal opprettes en egen opptakskomite i DnF. Rådet vil da primært være foreningens stipendkomité. På årsmøtet vil styret legge fram et enkelt forslag til sammensetning og organisering av opptakskomiteen, og valgkomiteen følger opp med en innstilling på medlemmer.
Den komiteen som ifølge årsmøtevedtak skal vurdere alle sider ved æresrettens er også nedsatt og vil levere sin rapport i januar, medlemmer i denne komiteen er Anine Kierulf, Guri Hjeltnes, Jørn Øyrehagen Sunde og Geir Woxholt.
Til slutt det som har vært, og fortsatt er, svært ressurskrevende for Forfatterforeningen, og de andre skribentorganisasjonene: Forhandlinger om fordelingen av bibliotekvederlaget. Som det blei opplyst på årsmøtet fikk Forfatterforbundet forhandlingsrett til Bibliotekvederlaget, 4.februar. Jeg vil redegjøre grundigere for hele denne prosessen senere Nå ville jeg bare ha nevnt at forhandlingene er krevende, ikke bare de forhandlingene som finner sted med Forfatterforbundet. For alle skribentorganisasjonene er stipendmidlene sentrale. Og alle ønsker å skjerme de gruppene de representerer. Noe som gjør at ingen så langt føler seg som vinnere i disse forhandlingene.
Nå gleder jeg meg til denne dagen. Og de temaene som skal diskuteres her.
Etter Krizniks velkomst fulgte tre mini-foredrag á 20 minutter:
- «Språket som speil: mangelen på representasjon i norsk samtidslitteratur» ved Sadik Qaka.
Sadik Qaka har en bachelorgrad i utviklingsstudier og er i avslutningsfasen av en mastergrad i samfunnsgeografi på Blindern. Han leverer i neste uke sin masteroppgave om fremmedkrigere og maskulinitet i islamistiske miljøer. Sadik i styret til tidsskriftet VOKS og var med på å stifte det, VOKS har som formål å være en plattform for minoritetsstemmer, og diskusjoner om flerkultur og interseksjonell feminisme. Organisasjonen arbeider for å heve stemmene til dem debatten omhandler, samt utvide debatten med tema og perspektiver som ellers blir neglisjert.
- «Vuollegaš šiellá, liegga salla. Att öppna upp det litterära» ved Elin-Anna Labba.
Elin Anna Labba er prosjektleder for Tjállegoahte samisk forfattersentrum i Jokkmokk i Nord-Sverige (Tjállegoahte er lulesamisk og betyr «forfattergammen» direkte oversatt). Tjállegoahte jobber for å styrke samisk litteratur og for å rekruttere flere samiske forfattere, både samiskskrivende og samer som skriver på andre språk (dvs. svensk, norsk, finsk, russisk). Elin Anna Labba debuterer selv som forfatter i februar med en tospråklig samisk/svensk dokumentarisk fortelling på Norstedts förlag, for øvrig Norstedts’ første bokutgivelse på samisk noen gang.
- «Kampen om ‘den norske fortellingen’: En studie av erfaringene til norske forfattere med synlig minoritetsbakgrunn» ved Sabina Tica.
Sabina Tica er utdannet sosiolog og jobber nå som lektor på Foss videregående. Masteroppgaven hennes i sosiologi fra 2018 har samme tittel som dagens foredrag. Hun har etter at masteroppgaven var levert, jobba videre med relaterte temaer, blant annet som forsker på prosjektet «Den moderne arbeiderklassen – Livssjanser, samhold, splittelse og anerkjennelse i migrasjonens tidsalder», og hun er nå i prosess med å skrive to kapitler til en antologi som springer ut av dette prosjektet.