Vi fortsetter vår lille undersøkelse i kjølvannet av Forleggerforeningens gode tall for norsk skjønnlitteratur i 2009. Har økningen i opplag hatt noe utslag for det såkalte mellomsjiktet i norsk skjønnlitteratur? Det kommer naturligvis an på hva man definerer som mellomsjiktet. Der mange vil si et opplag på opptil 10 000, vil andre mene at man da snakker om bestselgere, og at en middels norsk roman gjør det svært godt om den trykkes i 5 000 eksemplarer.
Birgit Christensen er markedsdirektør i Cappelen Damm, og er blant dem som kan bekrefte saken i Bok og Samfunn, der tall fra Forleggerforeningen viser at norsk skjønnlitteratur i fjor hadde et markant oppsving i forhold til året før. Men om det har slått heldig ut for mellomsjiktet, er hun ikke sikker på. Uten å ha de nøyaktige tallene foran seg, har ingen umiddelbar følelse av de store variasjonene fra 2008 til 2009.
– Det vi ser, er at abonnementsordningen slår positivt ut, det er noe mer i første uttak av bøker nå enn tidligere. Det er kjempepositivt, og faller nok heldig ut for mellomsjiktet. Ellers er det fremdeles slik at de tre-fire store titlene er de som avgjør hvordan innkjøpsresultatet ser ut. Det er gjerne de som virkelig drar opp statistikken.
Billigboksituasjonen, der innkjøpstallene er enda høyere i prosent, er kanskje den som har hatt størst betydning for mellomsjiktet. Ettersom så mange flere billigbøker nå er i omløp i forhold til tidligere, mener Christensen at mange da tar en sjanse og kjøper noe de har hørt om og har hatt lyst til å lese. Her kommer underholdning best ut, men krim og norsk skjønnlitteratur gjør det også bra.
Forlaget har gode tall for opplag på 10 000 eller mer: sju bøker og fire i pocket. Da er det betraktelig smalere på opplag i 5 000
og 3 000, som hovedsakelig domineres av billigbøker. Statistikken for det såkalte mellomsjiktet må derfor sies å falle heldig ut på pocketsiden, og ikke for innbundne bøker.
Og ifølge Forleggerforeningens tall er det billigbokopplaget som står for den største økningen: Der norsk skjønnlitteratur i fjor økte med
11,6 % i forhold til 2008, gikk opplaget på billigbøker opp 14,8 % fra 2008.
Oktober
I Oktober er fordelingen i mellomsjiktet noe annerledes. Som hos Cappelen Damm er det mange som trykkes opp i over 10 000 eksemplarer; fem bøker for et forlag på Oktobers størrelse er et anselig antall. Også her synker tallet betraktelig når vi ser på et opplag på 5 000, selv om tre ikke er dårlig. Mens seks skjønnlitterære bøker trykt i 3 000 eksemplarer faktisk er svært bra. Her kan markedssjef Elisabeth Steen altså vise til et relativt godt salg for mellomsjiktet i et forlag som i 2009 hadde et spesielt godt år. Billigbokomsetningen
ligger også litt over 2008-nivå.
Det er lett å bli nærsynt når det gjelder tall. Som Christensen viser til, har nok den nye abonnementsordningen – hvor flere bokhandlere forplikter seg til å ta inn en større bredde av ny, norsk skjønnlitteratur – gitt utslag for mellomsjiktet. Stadig flere kjøper også bøker i nettbokhandel, hvor det muligens er enklere å bla seg gjennom titler, lese omtaler og legge boken i "handlevognen" enn om man står i bokhandelen og skifter vekten fra det ene benet til det andre, mens man foran veggen av bokrygger lurer på hvilke titler man hadde tenkt å sjekke ut.
På den annen side er det ingen bokhandler som står i nettbokhandelens høyremarg og gir deg tips om bøker du kanskje ikke har hørt om før. Nyheten om et realt oppsving for norsk skjønnlitteratur er uansett en vinn-vinn-situasjon for alle i bransjen, uansett salgskanal. At det stort sett er bestselgere som fyller opp handlevognen, er ikke til å komme utenom – og dét er kanskje heller ikke noe mål?