Juergen Boos, direktør for bokmessa, åpna tirsdag kveld messa med en lang rekke av talere. Boos snakka om dialogens betydning for demokratiet, og boka som avgjørende for den dialogen. Han refererte til Kant og Sokrates og Arendt, og han kom med en oppfordring til alle om å bli med i kampanjen On the same page. En kampanje initiert av Frankfurter Buchmesse og foreningen for tyske forleggere og bokhandlere (Börsenverein).
I samarbeid med ARTE, ZDF, DER SPIEGEL, FN og Amnesty har de ønska å bruke anledningen, det at det i år er 70 år siden FNs menneskerettighetserklæring ble vedtatt av FNs tredje generalforsamling (10. desember 1948). De ønsker oppmerksomhet rundt menneskerettigheter og de verdiene som erklæringen bygger på. Kampanjen ønsker å understreke hvor viktig det er, i disse dager, å forsvare universelle rettigheter. Mer om kampanjen: www.buchmesse.de/en/onthesamepage
Menneskerettighetserklæringen slår fast 30 elementære rettigheter, samme minimumsrettigheter til alle, uavhengig av kjønn, bakgrunn, etnisitet, eller tro. Flere av disse rettighetene ble uttalt av forfattere og kulturarbeidere i ulike videoklipp, her den tyske forfatteren Benedict Wells: https://www.youtube.com/watch?v=wnUB174u8Y4
Leder for Börsenverein, Heinrich Rietmüller, tok over talestafetten etter Jürgen Boss. Han sa at hver tekst forteller en historie. Og hvilken historie vil vi fortelle våre barn om oss selv, om vår tid? spurte han. Rietmüller vektla betydningen av menneskerettighetserklæringens betydning og innsats for frihet, fred og mangfold. Han sa at forleggere og bokhandlere var forplikta til å jobbe for et demokratisk samfunn.
Bokmessen i Frankfurt har røtter langt tilbake i tid, det ble snakket om at den hadde eksistert i 500 år, og at da den gjenoppsto etter en pause, etter andre verdenskrig, opplevdes messen for tyskere som en vei tilbake til sivilisasjonen, slik statsminister for den tyske delstaten Hessen, Volker Bouffier Stock, uttalte det. Han understreket at bøker, mer enn noe annet, legger til rette for kritisk refleksjon. Vi skylder forfatterne som har skrevet bøkene å stoppe opp og tenke, sa han. Vi må ikke bare se på overskrifter, men konfrontere tekstene, det som står. Vi må kunne være opptatt av mer enn 140 tegn, altså twitterformatet, sa Volker Bouffier Stock og avslutta med en oppfordring om at vi, i møte med ubehag, ikke måtte se den andre veien men gå i møte med ubehaget.
Borgermesteren i Frankfurt brukte anledningen til å snakke om at det i Frankfurt by skulle være nulltoleranse for rasisme.
EUs høyrepresentant, Federica Mogherini, åpna med å si at siden hun var seks år har det ikke vært en eneste dag uten bøker, hun medga også at hun hadde gått lenge med en drøm om å bli forfatter.
Mogherini trakk fram bokas betydning, og hvordan den for regjerende myndigheter kan bli sett på som en trussel, fordi boka representerer motstand og muliggjør forandring. Hun trakk linjer tilbake til 2. verdenskrig og at den starta med bøker som ble brent. Bøker skremmer fordi en bok kan forandre en hel verden, sa hun.
Så var det Georgia, årets gjesteland, sin tur. Georgias statsminister, Mamuka Bakhtadze, fortalte om deres alfabet, et av verdens eldste alfabeter. Han sa at alfabetet har gjort det mulig for Georgia å overleve.
Vi har lest deres litteratur, men dere har ikke lest vår, sa Bakhtadze. En viktig del av Georgias hovedpaviljong, er et eldre epos («Night of Pantoskin») som nylig ble funnet.
Georgias statsminister snakka om at georgisk poesi har overbevist mennesker om at deres liv er betydningsfulle.
Etter Bakhtadze fulgte to georgiske forfattere, først Aka Morchiladze og så den georgisk-tyske forfatteren Nino Haratischwili. Morchiladze innleda med å si at det ikke er mulig å snakke om mennesker uten å snakke om grenser, hvordan vi omtaler oss og de andre, eller ekskluderer noen. Det å ekskludere mennesker er blitt vanlig, sa han, det finnes et usynlig gjerde. Aka Morchiladze sa også at i Georgia kan forfattere oppleve å bli forfulgt på grunn av sin litteratur.
Haratischwili snakka om det å bli omtalt som georgisk-tysk forfatter, hun ville ikke bestemme eller måtte tvinges til å si om hun var tysker eller georgier. Haratischwili snakka om hvordan litteratur bygger broer, og om hvordan litteraturen bidrar til at vi gjenoppdager oss selv. Hun sa også at det å omtale noe som den gode, oppbyggelige litteraturen kunne være svært misvisende og henviste til Tsjekhov som skal ha sagt: Mennesker som mener å ha absolutt rett, skriver dårlige bøker.
Det gjør inntrykk å høre rekken av talere fremheve og snakke så tydelig om bokas betydning for demokratiet og perspektivforståelsen – det å ha forståelse for andre. Situasjonen i Tyrkia ble også trukket fram. Tyskland har en lang og nær historie med Tyrkia, og i Tyskland bor det nå 3 millioner tyrkere. I dagens Tyrkia fengsles og forfølges journalister, bloggere, forfattere. Asli Erdogan, mottaker av DnFs ytringsfrihetspris for 2017, ble også trukket fram. Hun bor i dag i Frankfurt. Forhåpentligvis vil DnFs utsendte møte henne og hennes agent på bokmessen.