Hvorfor ville du bli forfatter?
Fordi lesing og skriving er det eneste jeg aldri blir lei av. Uansett livssituasjon og dagsform gir det alltid mening for meg.
Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Jeg begynte å skrive da jeg lærte å skrive, da var jeg vel fem-seks år. Jeg har fortsatt bøker liggende fra den tiden; stiftet sammen og illustrert av forfatteren. Men jeg var nok 30 før jeg begynte å tørre å ta det på alvor.
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
Formuleringen «som om». Den tyr jeg altfor lett til. Generelt prøver jeg å ha et så variert språk som mulig.
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Ganske usentimentalt, tror jeg. Men jeg tar vare på det meste som strykes i et eget dokument, og lagrer alltid gamle versjoner av tekster i tilfelle jeg skulle få bruk for noe en annen gang.
Hva liker du å lese?
Jeg er nok en av dem som er mer opptatt av språk enn handling. Enkeltsetninger er viktig for meg, både når jeg leser og når jeg skriver. Rytme, ordvalg, syntaks. Er språket godt og fortellerstemmen overbevisende, er ikke sjangeren så vesentlig.
Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?
Jeg synes vi har mange gode ordninger i Norge, for eksempel innkjøpsordningene og fastpris. Det er fint at det er et uttalt mål å opprettholde bredde i litteraturen. Samtidig synes jeg kulturpolitikken generelt bærer preg av at mange politikere ser på kultur som en luksus, som pynten på kaka. Jeg skulle ønske man i større grad vektla både samfunnsnytten og egenverdien av kultur generelt og litteratur spesielt.
Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?
Det skal bli fint å få et fellesskap med andre skrivende. Jeg ser frem til medlemsmøter og andre anledninger til å bli kjent med folk.
Kjersti Bergersen har utgitt novellesamlingen Palliasjon (Aschehoug, 2022).