Morten Langeland er født og oppvokst i et hvitt hus i Kristiansand. Han har studert litterturvitenskap og idéhistorie i Oslo, og tok Forfatterstudiet i Bø i 2005 og Skrivekunstakademiet i 2010, og var nylig elev ved Litterär Gestaltning i Gøteborg. Langeland debuterte som poet i 2012 med samlingen Æ æ å på Kolon forlag, og fulgte opp med en chapbook, Bavian, på H// O// F. Flamme forlag ga ut den neste boken hans, Den egentlige kommunen. Mange kjenner ham kanskje som anmelder i Klassekampens Bokmagasinet. Hva gjør han ellers, sett bort fra å skrive kritikerroste bøker?
ML: Jeg løfter stoler og fyller vannglass til gjestene på Litteraturhuset i Oslo, og i blant forsøker jeg å få ungdom til å skrive dikt gjennom Den Kulturelle Skolesekken.
MK: Hva drev du med før dette?
ML: Tidligere har jeg blant annet vært bompengebetjent, vaktmestervikar, tilsynsvakt, ustillingsvakt og omviser på Ibsenmuseet. Vakt og betjent er ord som i disse sammenhengende betegner å sitte mye stille og glo for lav lønn.
MK: Hvilke av de første leseopplevelsene dine vil du fortelle om?
ML: To av de første egne leseopplevelsene jeg husker var Midnattsbarn av Salman Rushdie og Stenbukkens vendekrets av Henry Miller. Ut fra forfatterne må jeg anta at det var noe med det forbudte i litteraturen som pirret meg i tidlige lengtende tenårene.
MK: Hvordan kom du på at du skulle bli dikter?
ML: Den mest populære gutten på videregående skrev dikt, så jeg antok at lyrikken var veien, om ikke målet.
MK: Du er en av de unge forfatterne som får oppdrag og lager bestillingsverk. Hvordan liker du det?
ML: Det liker jeg svært godt, Jeg har er oppdrag nå som jeg ser fram til. Det er å skrive åtte dikt til åtte skulpturer i en skulpturpark ved den idylliske Gimle Gård i Kristiansand. Siden skultpurene skal stå i parken i under ett år, lurer jeg på å nærme meg ekfrasens kjernemotiv – tiden – fra en mer midlertidig og tidstypisk vinkel: Diktet som gjestearbeider på skulpturens jordbæråker.
MK: Det er spennende at du, i et kulturlandskap, med slike bygg, velger tiden og ikke det materielle som ekfratisk tilnærmingspunkt. Kan du si noe om hvilken vei forfatterskapet ditt tar nå – hva skriver du på nå?
ML: Jeg skriver på en bok, ja, en roman håper jeg. Men det er vanskelig med karakterer som skal virke levende og være troverdige, så jeg leter etter omveier.