Møt et nytt DnF-medlem: Erlend O. Nødtvedt

Navn: Erlend O. Nødtvedt
Født: 1984, i Bergen
Skjønnlitterære bøker:
Harudes (dikt, Aschehoug, 2008)
Bergens beskrivelse (dikt, Aschehoug, 2011)
Du kan skrive at jeg er en rødhåret tulling hvis du vil, sier Erlend O. Nødtvedt, når vi ber om råd til presentasjonen av han som nytt DnF-medlem. Senere, når vi spør om hvem som skulle få lov til å skrive biografien om han, vil han visst helst snakke om det biografiske og kunstneren; om det å bruke av seg selv i lyrikken, og om problemene som kan komme av selvmytologiseringen. Møt Erlend O. Nødtvedt, mannen som danset sin forfatterkollega Cesilie Holck tannløs, og som senere arrangerte en fundraising for å "Gi Cesilie smilet (les: en utslått tann) tilbake. Erlend O. Nødtvedt er Bergsvågungdom, er støttespiller og fan for kollegaer, og har sine støttespillere og fans. En gullfarget tråd i den varme bergensveven. Det var reduksjonen. Nå gjenreisningen: Erlend O. Nødtvedt er mer enn alle disse mytene. Han også et av de nåværende redaksjonsmedlemmene i Vagant som har sittet lengst, og har det siste året vært forfatterkonsulent hos Biblioteket i Bergen. Fredag 2/3 er han med på å arrangere Kick-Off Fest for Bergen Leser 2012. Da inviterer han og resten av biblioteket til fest med intervjuer, underholdning, drikk og drøs. Og bare uker senere blir det en ny sjans til å møte Nødtvedt. Da kommer han til Oslo for å være med på DnFs årsmøte i Nydalen. Meld deg på, for å møte han og andre nye og gamle kollegaer!
– Velkommen til Forfatterforeningen! Tilhører du allerede i et nært og tett miljø; det bergenske?
– Ja, i høy grad. Sterke stemmer, et inkluderende miljø, god avstand fra de osloske sirkulasjoner, sterke institusjoner som Skrivekunstakademiet og Vagant, legger alle grunnlaget for et lite men særegent litterært kretsløp.
– Hva er det særegne med dette kretsløpet?
– Samholdet på tvers av sjangre, viljen til å sette i gang utradisjonelle prosjekter, en sterk oppfatning om at litteratur er mer enn det som skjer mellom permer, en nachspielkultur preget av dødsforakt og tanntap.
– Trenger du fellesskapet i DnF?
– Fagforeningstanken står sterkt hos meg, laugstanken likeså. Bekreftelsen man mottar ved innvilgelse av medlemskap er også betryggende – så har man i hvert fall ikke mislyktes med alt man har beskjeftiget seg med.
– Hvor kommer dette fra?
– Det er noe med det historiske suset,auraen av forfedre og -mødre, å gå inn i en litterær kontinuitet. Som å få nøkkelen til hvelvet. En bevegelse, fortidens samtidighet, osv.
– Så, forstår jeg det som at du kommer på årsmøtet i mars?
– Det er min soleklare hensikt.
– På hvilken måte vil du innta rommene på hotellet i Nydalen?
– Jeg har ikke noen motforestillinger mot å ta ordet av ærefrykt eller grønnhet. I Bergen har vi jevnlige møter i Forfattersentrum, hvor man får bryne seg på durkdrevne ordgytere som en Erling Gjelsvik eller en Stig Holmås. Når det gjelder spørsmålet om hva som skal skje når protokollene lukkes: Jeg skal nok klare å klore meg fast.
– Hvem er du ellers, Erlend?
– En litt enkel litteraturarbeider med fingre nedi de forskjelligste supper – jeg er redaksjonsmedlem i Vagant, litteraturformidler ved Bergen offentlige bibliotek, samtidig som jeg skriver en master i nordisk litteratur om gamle nissefar Uppdal. I tillegg prøver jeg å skrive litt selv, for å behage mine venner og forbitre mine fiender, som det heter.
– Pedro Carmona-Alvarez har sagt en gang at den eneste som skulle få skrive biografien om han var Gunhild Øyehaug. Hvem ville du latt skrive biografien din?
– Pedro kan få smake sin egen medisin og få oppdraget selv. Som rockestjerne har han erfaring nok til å gi mitt uspennende liv et bohemsk skjær av glamour og dekadanse.
– Men tilbake til deg; hvis du nå fikk din biografi skrevet: hva ville den personen ha skrevet om?
– Om kaving i mange retninger, vekkerklokker og deadlines, men også sigaretter og netter. Litt thanatos, mest eros.
– Eros. Det er det også en del av i dine dikt. Hvor mye selvbiografi er det i skjønnlitteraturen din?
– Jeg har inkludert litt for mye av eget liv i de to bøkene jeg har skrevet.
– Hva er det skjønneste du vet?
– Nils Øklands musikk. Nygards dødsdikt. Luka Modrics utsidepasninger.
– Den skjønneste du kjenner?
– Jostedalsrypa.
– Du jobber ved biblioteket i Bergen, og er med på å arrangere Bergen Leser 2012. Gjennom 2012 skal dere få bergensere – og andre – til å lese, og skal kanskje lage en bok om bergenske bokhyller, og ha en serie portrett av bergenske bokhyller på nettsidene deres. Kan du tegne et miniportrett av din egen bokhylle?
– Lealause hyller med bøker som står fullstendig hulter til bulter uten noe som helst system. Men man har da alltid en viss fornemmelse av i hvilket strøk den til en hver tid ønskede bok står.